Nyheter

Nordland fylkeskommune praktiserer inntaksområder for videregående skoler, men fylkesordfører Hild-Marit Olsen (Ap) frykter likevel at de må si adjø til sin modell etter regjeringens beskjed om karakterbasert opptak.
Nordland fylkeskommune praktiserer inntaksområder for videregående skoler, men fylkesordfører Hild-Marit Olsen (Ap) frykter likevel at de må si adjø til sin modell etter regjeringens beskjed om karakterbasert opptak.

Fylkespolitikere slår tilbake mot kritikk fra Melby

Redegjørelsen fra kunnskapsministeren for hvordan fritt skolevalg skal bli, henger ikke på greip, mener fylkesråden for utdanning i Nordland.NORDLANDSMODELLENINNLANDSMODELLEN

Publisert Sist oppdatert

– Dette er jo langt fra noen avklaring. Ifølge redegjørelsen skal Utdanningsdirektoratet lage kriterier for opptak sammen med KS og fylkene. Men hva disse kriteriene skal bestå i, er ennå veldig uklart, sier  Hild-Marit Olsen (Ap), fylkesråd for utdanning i Nordland.

Melby har terget på seg hele Skole-Norge og opposisjonen ved ikke å lytte til flertallet som svarte på høringen til daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) i august i fjor.

Melby sa søndag at fylkeskommuner ikke skal ha inntak etter nærskoleprinsippet. Samtidig skal det være mulig for fylkeskommunene å fastsette egne inntaksområder.

Skrevet brev

Fylkestopper fra ti fylker har skrevet brev til Stortinget og regjeringen med krav om at den nye inntaksordningen for videregående stoppes.

– Regjeringens forslag om å innføre karakterbasert inntak for videregående skole i hele landet undergraver elevenes rett til å gå på nærskolen, så vel som fylkenes mulighet til selv å velge den løsningen som passer best lokalt, skriver fylkesrådsledere, fylkesordførere og byrådsledere fra de ti fylkene i brevet, melder NTB.

Det er sendt både til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) og Stortinget. De ber Stortinget sikre at fylkene fortsatt får bestemme hva slags inntaksmodell de skal ha.

Regjeringen vil at fylkene ikke lenger skal kunne bruke nærskoleprinsippet som en del av inntaksmodellen. De mener elevene må få rett til å velge skolen de vil gå på selv, men brevskriverne mener det kun er de med best karakterer som får mulighet til å velge.

Onsdag utdypet kunnskapsministeren overfor Kommunal Rapport hvordan det nye opptakssystemet skal være

– Nordland må endre modell

Melby mener at fylkespolitikerne må ta ansvar selv for at det er forvirring om inntaksmodellen, og at den ikke innebærer store endringer for mange fylker.

Fylkesråd Olsen tviler på at Nordland kan beholde sin modell. 

– Vi vil beholde nærskoleprinsippet, og det er helt sentralt at vi selv har myndighet til å bestemme modellen, sier hun.

NORDLANDSMODELLEN

  • Nordland fylkeskommune praktiserer i dag fritt skolevalg innenfor tre fastsatte inntaksområder (Nordfylket, Salten og Helgeland). 
  • Førsteønsket må være i eget inntaksområde, mens resterende ønsker kan være i hele Nordland. 
  • Man kan også søke utenfor eget inntaksområde på førsteønsket hvis utdanningstilbud ikke finnes i eget inntaksområde, for eksempel på en dramalinje som ligger i Mo i Rana på Helgeland.

Kilde: Nordland fylkeskommune

KrF-er ber regjeringen snu

Charlotte Veland Hoven, som sitter i utvalget for utdanning i Innlandet fylkeskommune for KrF, ber regjeringspartiet KrF snu i saken.

– Etter at regjeringen sendte forslag om fritt skolevalg på høring, gikk jeg på talerstolen på landsmøtet i til KrF og sa at fylkene må bestemme inntaksmodeller selv. Årsaken er både at vi kjenner vårt eget fylke geografisk og demografisk best og prinsippet om fylkenes styringsrett, som jo ble forsterket med regionreformen, sier hun. 

– Kunnskapsministeren sier at det hun foreslår i praksis har vært praktisert i mange fylker i mange år. Er ikke kritikken unødvendig hard?

– Jeg venter ennå på å høre argumenter som overtaler meg til å gå inn for fritt skolevalg. Jeg er redd for at modellen vil gjøre klasseskillene større. Elever med lave karakterer kan bli nødt til å flytte langt fra hjemstedet sitt. De svakeste vil miste viktig støtte.

SV krever svar

SV-leder Audun Lysbakken vil vite hvilke juridiske vurderinger som ligger bak at den nye inntaksordningen til videregående skoler ikke ble stortingsbehandlet.

SV-lederen har sendt et skriftlig spørsmål om dette til kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V), skriver Utdanningsnytt.

– Under høringen om nasjonal inntaksordning i vår mente KS at en slik endring ville kreve en lovendring, noe som medfører stortingsbehandling. Jeg ble overrasket over at Kunnskapsdepartementet nå har kommet fram til en helt annen konklusjon. Derfor har jeg stilt spørsmål om hvilke juridiske vurderinger som er blitt gjort, sier Lysbakken.

INNLANDSMODELLEN

  • Elevene i Innlandet må søke seg til nærmeste skole som har det tilbudet de ønsker.
  • Innlandet består av tidligere Hedmark og Oppland fylkeskommuner. De to hadde hver sin opptaksmodell før sammenslåingen, men praktiseringen av ordningene var ikke så veldig forskjellig.
  • I Hedmark måtte søkerne sette opp nærmeste skole som hadde det tilbudet de ville søke på som førsteønske. Hvis søkeren kunne begrunne og dokumentere spesielle grunner for å unngå regelen, kunne de søke på andre skoler.
  • Oppland hadde fritt skolevalg. Det innebar at søkerne kunne søke på alle skolene i fylket, uavhengig av bosted. 
  • Dersom det ikke var tilstrekkelig antall plasser, kunne søkeren bli styrt til nærmeste skole som hadde det utdanningsprogrammet som søkeren hadde søkt.
  • I realiteten søkte relativt få på andre skoler enn nærskolen.


Kilde: Innlandet fylkeskommune

Melby tar sikte på at modellen skal være klar til våren, men Udir har ikke fått beskjed ennå om hvordan de skal utføre oppdraget fra Kunnskapsdepartementet.

Saken ble oppdatert 27.11 kl 09.50 med opplysninger om brev fylkestopper til regjering og storting og SV-lederens spørsmål til statsråden.

Powered by Labrador CMS