Oppmuntrer elever til å bruke kunstig intelligens i skolearbeidet

– Kunstig intelligens må sees som et verktøy vi kan bruke i læringen. Fokuset må være på læreprosessen. Det er det elevene sitter igjen med av læring som er viktig, ikke sluttproduktet, sier Anders Aarø, rådgiver i kompetanse- og næringsavdelingen i Møre og Romsdal fylkeskommune.

Nylig ga Møre og Romsdal fylkeskommune ut en veileder for bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen. Den tar utgangspunkt i at KI er et nyttig verktøy for elever, på lik linje med søkemotorer eller nettleksikon. Alle elever og lærere i videregående skoler (med unntak av Oslo) har nå tilgang til prateroboten til Nasjonal digital læringsarena (NDLA). 

– Alle fylkeskommuner lurer på hvordan de skal forholde seg til KI. Vi har ingen nasjonale retningslinjer å forholde oss til. Så mens vi venter på dem, har vi laget en midlertidig veileder, sier Aarø.

Utdanningsdirektoratet vil komme med nye råd om bruk av KI i skolen 29. februar, melder kommunikasjonsavdelingen i en e-post. Dette vil være frivillige råd, og ikke nasjonale retningslinjer. I løpet av den nærmeste tiden vil de også gjøre endringer i kompetansepakken om KI i skolen, som ligger på Udirs nettsider. Blant annet kommer det en ny modul om vurdering.

For opptatt av juks

I en TV 2-undersøkelse på 41 videregående skoler i Norge svarer 68,2 prosent av lærerne at de frykter juks med KI.

Aarø mener mange har for stort fokus på at det er juks å bruke slike tjenester – og at man i stedet må se på slike tjenester som verktøy for læring. Han peker på at elever har hatt tilgang til slike ressurser også før NDLA gjorde sin praterobot tilgjengelig for elever på videregående skole.

Retningslinjene i veilederen til Møre og Romsdal fylkeskommune sier at elevene alltid skal være åpne om når de har brukt KI. De bør ta med det de skrev inn til prateroboten og det de fikk ut av dialogen. Retningslinjene ber lærerne reflektere rundt hvilke vurderingsformer som er relevante for at elevene skal få vist kompetansen sin.

– Læreren må kanskje ta en muntlig sjekk i etterkant, hvis man mistenker at eleven ikke har lært det den skal. Det er stor forskjell på hvilke fag man bruker KI. Hvis KI brukes i språkfag, kan det være en utfordring. Noen av modellene leverer godt språk. Brukes KI i for eksempel historie, blir det noe annet. Da kan eleven få opplysninger og tips og hjelp til å komme videre, sier Aarø.

Elevene brukte, lærerne ikke

NDLAs praterobot bruker språkmodeller levert gjennom Microsoft, basert på den samme teknologien som ligger i ChatGPT 3.5. Forskjellen på NDLAs praterobot og vanlig ChatGPT er at prateroboten ivaretar myndighetenes krav til personvern: Prateroboten kjører fra servere plassert i Europa. Den lagrer ingen persondata. Alt som skrives inn, slettes etter 30 dager.

Lærerne i Møre og Romsdal har i tillegg tilgang til Bing Chat Enterprise, innebygget i nettleseren. 

– Tidligere så vi at elevene brukte ChatGPT og alle gratistjenestene som var tilgjengelig, mens lærerne ikke fikk bruke noe som helst. Vi hadde ikke databehandleravtale på plass. Vi så behovet for å få på plass et verktøy som kunne brukes av elever og lærere og gi kunnskap om bruken. Det er varierende kompetanse blant lærerne på området, sier Aarø.

Rogaland jobber med veileder

Rogaland var først ut med å åpne NDLAs praterobot for elevene 9. oktober. Opplæringsavdelingen startet i november/desember arbeidet med å utarbeide retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen. 

Noen prinsipper er allerede lagt på fylkeskommunens nettsider. En helhetlig veileder skal ha blitt presentert for rektorene i fylkeskommunen 17. januar, og skal bli lagt på fylkeskommunens nettsider.

– Vi har gått bort fra å kalle det retningslinjer, vi bruker i stedet «Veiledning for bruk av kunstig intelligens (KI) i skolen». Årsaken er uvissheten rundt mye av det som nå foregår på KI-området, både med tanke på eksamen og på om det kommer retningslinjer sentralt, skriver fylkesopplæringssjef Eiliv F. Janssen i Rogaland fylkeskommune i en e-post.

Vestland forsker på undervisning

Trøndelag fylkeskommune var tidlig ute, og sendte ut retningslinjer for KI-bruk i mai i fjor. De dreier seg i korte trekk om å begrense tilgangen og bruken av kunstig intelligens. Direktør for utdanning i Trøndelag fylkeskommune, Vegard Iversen, skriver til Kommunal Rapport at retningslinjene gjelder, men at utviklingen går så raskt at fylkeskommunen kommer til å revidere dem.

Også Vestland fylkeskommune lagde enkle retningslinjer for KI-bruk i fjor vår. Flere ansatte er med i et prosjekt som ser på hvordan undervisning og vurdering kan tilpasses, gitt bruken av kunstig intelligens i skolen. 

– Vi har ikke sett det som naturlig å forby bruken av kunstig intelligens. Vi vil heller se på hvordan vi må innrette vår måte å jobbe på, både med tanke på undervisning og eksamen, sier avdelingsdirektør for opplæring og kompetanse, Bjørn Lyngedal.