Regjeringen vil gi elever rett til å fullføre videregående

I dag har elevene kun rett til tre års opplæring på videregående skole. Kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) vil endre dette til en rett til opplæring helt til man fullfører. Dersom man avbryter undervisningen underveis i løpet, eller stryker i ett eller flere fag, skal man ha rett til opplæring helt til man har fullført VGS, foreslår hun.

– Det er viktig for den enkelte som får flere muligheter til å kvalifisere seg til arbeidslivet eller videre studier. I tillegg er det lønnsomt for samfunnet at flere fullfører videregående opplæring, sier kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) i en uttalelse til NTB.

Forslaget til regjeringens nye opplæringslov ble lagt fram fredag.

Den nye loven skal etter planen tre i kraft fra skolestart 2024.

Flere fagbrev

Brenna tror ikke at forslaget vil føre til at elever tar VGS over flere år for å få bedre karakterer.

– Jeg tror tvert imot at de vil gjennomføre og komme seg videre i arbeid eller utdanning, sier hun til NRK.

– Dette er store og viktige utvidelser av elevenes rettigheter som først og fremst skal gi de som trenger det, flere år til å fullføre, og det skal gi elevene mulighet til å ombestemme seg, sier Brenna.

Kunnskapsministeren foreslår nemlig å la elevene bytte studieretning på VGS så mange ganger de vil fram til året de fyller 19 år. I dag kan man kun ombestemme seg én gang.

Nytt er også retten til å ta fagbrev selv om man har et fra før, eller har tatt studieforberedende.

– Det betyr at dersom du er snekker, kan du også bli rørlegger, sier Brenna.

Nynorsk til flere

I tillegg skal flere elever få tilbud om opplæring på nynorsk. I dag har barneskoleelever rett til å få opplæring i en egen elevgruppe dersom de er ti eller flere som ønsker opplæring på et annet hovedmål enn det kommunen har vedtatt.

Nå ønsker regjeringen å utvide retten til ungdomsskoleelever, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe til Bergens Tidende.

Et av målene er å unngå at elever bytter skriftspråk fra bokmål til nynorsk når de begynner på ungdomsskolen, ifølge Toppe.

Noregs Mållag er imidlertid skuffet over at nynorskelever ikke sikres samme tilgang til digitale læremidler.

– Over 73.000 nynorskelever må bruke digitale læringsressurser på feil språk, sier leder Peder Lofnes Haug.

Inngangsbillett til arbeidslivet

Høyre er positive til forslagene. Skolepolitiske talsperson Jan Tore Sanner påpeker at det var Solberg-regjeringen som sendte forslaget til ny opplæringslov på høring i 2021.

– Fullført skolegang med fagbrev eller vitnemål i hånden er selve inngangsbilletten til arbeidslivet. Det er fint at de som trenger mer tid på å fullføre videregående, nå får det, sier Sanner.

Venstre mener retten til å fullføre videregående kun er en oppfølging fra Venstres og Solberg-regjeringens forslag som Stortinget vedtok i 2021.

– Det burde gitt regjeringen god tid til å planlegge innføring av rettighetene fra i år av. Jeg er skuffet over at de drøyer det helt til 2024. Fullføringsretten er uansett kjempeviktig for å få flere gjennom skoleløpet, sier utdanningspolitisk talsperson Abid Raja.

SV skuffet

SV er skuffet over at det ikke kommer strengere krav til at skolene må ansette utdannede lærere og vil foreslå sterkere krav om dette.

– Det viktigste for elevene vil alltid være nok dyktige ansatte som ser dem, både faglig og sosialt. Det blir det viktigste for SV i arbeidet med opplæringsloven, sier utdanningspolitisk talsperson Freddy André Øvstegård.

Også Rødt er skuffet over at det fortsatt åpnes for ufaglærte lærere.

– Det er også mye bra i regjeringens forslag, men på dette kjernepunktet vil både elever og lærere tape, sier stortingsrepresentant Hege Bae Nyholt.

(©NTB)