Annonse
Nyheter
Yrkesfag populært blant elever i distriktene
Flertallet av elevene fra distriktene går yrkesfag, mens flertallet fra sentrale steder går studieforberedende, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
SSB har sett nærmere på retningsvalg og gjennomføring i videregående opplæring i lys av hvor elevene har vokst opp.
Tallene viser at 51 prosent av elevene valgte studieforberedende og 49 prosent valgte yrkesfag høsten 2021.
«Denne fordelingen endrer seg derimot dramatisk når vi fordeler elevene etter hvor sentralt de har vokst opp», skriver SSB.
71 prosent av elevene fra Oslo og omkringliggende kommuner velger i stor grad studieforberedende løp, men denne andelen synker gradvis jo mindre sentralt elevene er vokst opp.
Blant elever fra de minste distriktskommunene velger hele 68 prosent yrkesfag (se graf).
Flere forklaringer
Ifølge SSB kan det være flere forklaringer på hvorfor det er en klart større andel blant distriktselevene som går yrkesfag enn elevene fra sentrale steder:
- Retningsvalg i videregående opplæring reflekterer arbeidsmarkedssituasjonen og næringsstrukturen der elevene bor.
- Tilgjengelige utdanningstilbud i hver fylkeskommune.
- Lang reisevei til den videregående opplæringen man ønsker å ta. Elever kan da ende på den nærmeste videregående skolen av praktiske årsaker.
- Elevene følger ofte i foreldrenes fotspor, og velger ofte utdanningsløp som speiler egne foreldres utdanningsnivå.
Les også:
Lettere å få læreplasser
SSB har også sett nærmere på gjennomføringsgraden i videregående opplæring.
Undersøkelsen viser at innenfor studieforberedende løp varierer fullføringsgraden lite mellom elever med ulik oppvekstkommune. Det er elevene fra de mest og minst sentrale kommunene som har lavest fullføringsgrad, og forskjellene er små, ifølge SSB.
Gjennomføringsgraden i yrkesfaglige løp varierer derimot mer (se graf).
«Det ser ut til at elever fra distriktene og de små byene i større grad fullfører sin yrkesfaglige opplæring. Elever fra Oslo og de store byene har noe lavere gjennomføringsgrad i yrkesfaglig opplæring», skriver SSB.
SSB mener at en mulig forklaring kan være tilgangen på relevante læreplasser i lys av den lokale næringsstrukturen.
«Det kan også påvirkes av nettverk, da det å bo på mindre steder kan bety at flere kjenner hverandre, noe som kan lette på elevenes tilgang på lærlingplass», skriver SSB.
