Politiske møter i gråsonen

Professor Jan Fridthjof Bernt peker i Kommunal Rapport 3. mai på at det blir en juridisk gråsone når lokalpolitikere i en komité vil ha politisk gruppearbeid for å diskutere kommunens samfunnsplan.

Når politikere ikke kan ha gruppearbeid for å løse problemer, er det et problem for lokaldemokratiet.

Kommuneloven pålegger norske lokalpolitikere en veldig formalistisk møtekultur: Alle saker skal behandles i møter, og alle møter skal være åpne. «Behandling» av en sak er definert så vidt at enhver politisk diskusjon om en aktuell lokal sak betraktes som saksbehandling.

Denne formalismen gjør lokalpolitikere til lovbrytere – eller de henvises til en juridisk gråsone – dersom de driver ordinært politisk arbeid. Dette er et problem.

Formalismen i kommuneloven gjør at de eneste stedene lokalpolitikerne på legalt vis kan diskutere fritt, er på partienes gruppemøter. Også medlemmer av samarbeidende partier kan ha slike møter.

Loven institusjonaliserer dermed en politisk kultur der partiene styrkes på bekostning av det tverrpolitiske fellesskapet. Loven legger til rette for å drive majoritetspolitikk – stikk i strid med formannskapsmodellens konsensuspregede ideal.

Kommunelovens rigide møtekrav er ganske særnorsk. I mitt doktorgradsarbeid ved Nord Universitet har jeg sammenlignet lokalpolitisk lovverk og praksis i Norge og Danmark, samt at jeg har sett på regelverket i Sverige, Finland og Island.

Det er ingen andre skandinaviske land som har så strenge møteregler som vi har i Norge. Den norske loven er svært preget av demokratisk kontroll, og er lite orientert mot politikernes behov for deliberasjon – altså arenaer hvor de kan diskutere politiske saker fritt. Slike diskusjoner henvises til partienes gruppemøter, med de ulemper dette har for lokaldemokratiet.

Det er urimelig at lokalpolitikere skal ha strengere regler for sitt arbeid enn politikere på Stortinget. Det er urimelig at norske lokalpolitikere skal få mindre tillit til å drive politisk arbeid enn sine nordiske kolleger. Det er nødvendig å slippe lokalpolitikerne fri fra den juridiske formalismen, og gi de nødvendig tillit – slik at de kan gjøre det de er innvalgt for: Å være politiske ledere for sine lokalsamfunn.

Det er med andre ord behov for å se på kommuneloven med friske øyne.