Frafallet går ikke ned
Antall elever som ikke fullfører videregående skole, holder seg stabilt, men frafallet har gått noe ned på yrkesfag.
Av kullet som startet på videregående skole i 2009, klarte 70,8 prosent å gjennomføre skolen innen fem år, viser tall som Utdanningsdirektoratet la fram fredag.
Frafall og gjennomføring i videregående
• Andelen som fullfører og består videregående opplæring, har ligget stabilt mellom 67 og 70 prosent siden 1999-kullet.
• Ifølge Aftenposten er det brukt 3,3 milliarder kroner i ulike tiltak for å få flere elever til å gjennomføre, men uten at det har gitt resultater.
• Den rødgrønne regjeringens Ny Giv-satsing fra 2012 satte som mål at andelen skulle øke fra 69 prosent for 2004-kullet til 75 prosent for 2010-kullet. Resultatene ligger per i dag langt bak skjemaet nasjonalt.
• Det har vært en positiv økning i 16 av 19 fylker i samme periode.
• Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) har satt som mål at gjennomføringsandelen skal være på 90 prosent i 2030. (©NTB)
Denne andelen har ligget stabil i rundt 20 år, til tross for at milliardbeløp er brukt i samme periode for å forsøke å få flere til å gjennomføre skolen.
De siste tre årene viser imidlertid en svak framgang fra 69,3 for 2007-kullet til 70,8 for 2009-kullet. Det er først og fremst yrkesfagene som står for framgangen, med en økning på 2,5 prosentpoeng, fra 55,4 prosent for 2007-kullet til 57,9 prosent for 2009-kullet.
– Det er noen lysglimt på yrkesfag, men det overordnende bildet er stabilt på altfor lav gjennomføring. Denne trenden må snus, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.
Ny satsing
Isaksen drar i høst i gang en ny satsing mot frafallet, og sier målet er at innen 2030 skal 90 prosent av elevene gjennomføre skolen på fem år.
– Når tallene har holdt seg stabile i 20 år, til tross for at det er brukt milliardbeløp på dette, så er det åpenbart at det ikke finnes en enkel og rask løsning. Nå må vi gå mer systematisk til verks og finne ut hvilke tiltak som virker, sier han.
Isaksen sier flere lærlingplasser, flere helsesøstre og bedre opplæring i grunnskolen er avgjørende for å snu utviklingen.
Bedre balanse
Eifred Markussen ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forsking og utdanning), er én av dem som har forsket mest på frafall i videregående skole i Norge.
Han peker på at selv om totalantallet har stått stille, så har det de siste årene vært en positiv utvikling i balansen mellom de som gjennomfører skoleløpet, men med stryk i ett eller flere fag, og de som har sluttet. Dette gjelder særlig på yrkesfag. Begge gruppene omtales ofte som frafall, men Markussen sier det er stor forskjell på de to.
– Vår forsking viser at det er mye kortere vei tilbake for dem som hadde gjennomført hele skoleløpet, men med noe stryk, og dem som hadde avbrutt. Derfor gjelder det å holde fast på ungdommene så lenge som mulig, sier han.
Fra 2005- til 2009-kullet har andelen på yrkesfag som avbryter, sunket med 4 prosentpoeng, mens andelen som fullfører med stryk og fullfører med bestått, er gått litt opp.
Lærekandidater
Markussen sier at for svake kunnskaper fra grunnskolen og for få lærlingplasser, er hovedårsakene til det høye frafallet.
– Vi må innse at en betydelig del av kullene ikke har faglig forutsetninger for å fullføre på tre til fem år. De bør få et annet tilbud enn å sikte mot full yrkeskompetanse. En mulighet er lærekandidatordningen som gir fagutdanning på et lavere nivå enn fagbrev, sier han.
Peder Haug, professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, sier videregående skole selv må ta større del av ansvaret for det store frafallet, og ikke hele tiden peke på for dårlig grunnlag fra grunnskolen.
– Det er dårlig gjort å dytte skylden nedover i skolesystemet. Det er som om legene skulle sagt at de kunne gjort det mye bedre, dersom pasientene som kom inn på sykehuset var friskere. Opplæringsloven sier at det er skolen som skal tilpasse seg elevene, og ikke omvendt, men det er for mange videregående skoler for dårlige til, sier Haug. (©NTB)