Det er ikke enkelt for en kommune med få ressurser å finne kunnskap om hvordan kommunen skal møte utfordringene med det nye klimaet, som krever gjennomtenkte løsninger i arealplanlegging og forebygging. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Det er ikke enkelt for en kommune med få ressurser å finne kunnskap om hvordan kommunen skal møte utfordringene med det nye klimaet, som krever gjennomtenkte løsninger i arealplanlegging og forebygging. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixTerje Bendiksby / NTB Scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Bekymring for småkommuners klimakunnskaper

Mange små kommuner er avhengige av ildsjeler som tar initiativ for å finne kunnskap om klimatilpasninger.

– Det er svært utfordrende å finne ut hvilke regionale og nasjonale myndigheter som har ansvar for hva, eller hvor man kan henvende seg for å få veiledning, sier Laura Ve, seksjonsleder for planavdelingen i Osterøy kommune i Hordaland.

Hun var en av mange på kommunenivå som deltok på tirsdagens konferanse om framtidens klima i Norge.

– Selv er jeg heldig som jobber i en kommune som har gode ressurser, men jeg ser at dette er et problem i mange små kommuner. De blir avhengige av ildsjeler, sier Ve, som selv karakteriserer seg som over gjennomsnittet interessert i klima og klimatilpasningsarbeidet.

Ve mener det er positivt at NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, varsler at hyppigere bruk av innsigelsesretten mot kommuner som ikke tar nok hensyn til klimaet i arealplanene sine. Innsigelsesretten er retten til å sette prosjekter på vent.

Krevende å se bredden

– Det er godt noen over en følger med. Arealplanlegging er svært komplisert, man må ta hensyn til mange områder, til risiko og sårbarhetsanalyser. Det er krevende å forstå bredden i bildet og å tenke seg et verst mulig scenario, sier Ve, som etterlyser bedre kunnskapsspredning – lokalt til politikerne, til entreprenører og tiltakshavere.

Også i Troms er mange kommuner dårlig rustet.

– Det er manglende kunnskap og ressurser i kommunene, og det er lite langsiktig planlegging på tvers av sektorer i dag, fastslår avdelingsdirektør Per Elvestad hos Fylkesmannen i Troms.

Han etterlyser bedre nettverkssamarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og forskningsinstitusjoner.

– Jeg mener fylkesmannen kan være en god tilrettelegger, legger han til.

Sponheim bekymret for de små kommunene

Fylkesmann i Hordaland, Lars Sponheim, sier de små kommunene er hans største bekymring når det gjelder evnen til å tilpasse seg og håndtere ekstremværhendelser.

– I fjor da flommen rammet Voss og Odda, fikk jeg frysninger ved å tenke på hva som hadde skjedd hvis flommen hadde truffet mindre kommune.

Det er kommunene selv som må ha ansvaret fordi hendelsene alltid oppstår lokalt, mener han.

– Men vi må rigge statssystemet slik at kommunene får best mulig hjelp.

Sponheim mener kommunereformen, med sammenslåing av kommuner er et godt tiltak. – Da skaper vi sterkere kommuner.

Enorm oppgave for kommunene

Sponheim understreker at kommunene står foran enorme investeringsoppgaver når infrastrukturen skal rustes opp for å tåle mer ekstremvær.

– Dette koster penger, og det må investeres mer. Som gammel politiker vet jeg at det å bygge voller og dimensjonere opp rør er kjedelig, men politikerne må faktisk i framtiden prioritere dette arbeidet, sier Sponheim.

(©NTB)