Bekymring for småkommuners klimakunnskaper
Mange små kommuner er avhengige av ildsjeler som tar initiativ for å finne kunnskap om klimatilpasninger.
– Det er svært utfordrende å finne ut hvilke regionale og nasjonale myndigheter som har ansvar for hva, eller hvor man kan henvende seg for å få veiledning, sier Laura Ve, seksjonsleder for planavdelingen i Osterøy kommune i Hordaland.
Hun var en av mange på kommunenivå som deltok på tirsdagens konferanse om framtidens klima i Norge.
– Selv er jeg heldig som jobber i en kommune som har gode ressurser, men jeg ser at dette er et problem i mange små kommuner. De blir avhengige av ildsjeler, sier Ve, som selv karakteriserer seg som over gjennomsnittet interessert i klima og klimatilpasningsarbeidet.
Ve mener det er positivt at NVE, Norges vassdrags- og energidirektorat, varsler at hyppigere bruk av innsigelsesretten mot kommuner som ikke tar nok hensyn til klimaet i arealplanene sine. Innsigelsesretten er retten til å sette prosjekter på vent.
Krevende å se bredden
– Det er godt noen over en følger med. Arealplanlegging er svært komplisert, man må ta hensyn til mange områder, til risiko og sårbarhetsanalyser. Det er krevende å forstå bredden i bildet og å tenke seg et verst mulig scenario, sier Ve, som etterlyser bedre kunnskapsspredning – lokalt til politikerne, til entreprenører og tiltakshavere.
Også i Troms er mange kommuner dårlig rustet.
– Det er manglende kunnskap og ressurser i kommunene, og det er lite langsiktig planlegging på tvers av sektorer i dag, fastslår avdelingsdirektør Per Elvestad hos Fylkesmannen i Troms.
Han etterlyser bedre nettverkssamarbeid på tvers av forvaltningsnivåer og forskningsinstitusjoner.
– Jeg mener fylkesmannen kan være en god tilrettelegger, legger han til.
Sponheim bekymret for de små kommunene
Fylkesmann i Hordaland, Lars Sponheim, sier de små kommunene er hans største bekymring når det gjelder evnen til å tilpasse seg og håndtere ekstremværhendelser.
– I fjor da flommen rammet Voss og Odda, fikk jeg frysninger ved å tenke på hva som hadde skjedd hvis flommen hadde truffet mindre kommune.
Det er kommunene selv som må ha ansvaret fordi hendelsene alltid oppstår lokalt, mener han.
– Men vi må rigge statssystemet slik at kommunene får best mulig hjelp.
Sponheim mener kommunereformen, med sammenslåing av kommuner er et godt tiltak. – Da skaper vi sterkere kommuner.
Enorm oppgave for kommunene
Sponheim understreker at kommunene står foran enorme investeringsoppgaver når infrastrukturen skal rustes opp for å tåle mer ekstremvær.
– Dette koster penger, og det må investeres mer. Som gammel politiker vet jeg at det å bygge voller og dimensjonere opp rør er kjedelig, men politikerne må faktisk i framtiden prioritere dette arbeidet, sier Sponheim.
(©NTB)