Færre jenter gjør det dårlig i regning

Samtidig presterer gutter bedre enn jenter på 8. og 9. trinn i regning, mens i lesing er det flest jenter på de øverste mestringsnivåene, viser tall fra Utdanningsdirektoratet.

I engelsk presterer guttene og jentene jevnt.

Du finner resultatene fra kommunene nederst i artikkelen

Utdanningsdirektoratet gleder seg over resultatene. Avdelingsdirektør Kirsti Aandstad Hettasch trekker fram at det på 8. trinn er 600 færre elever på mestringsnivå 1 i engelsk og nesten 2.000 færre elever på mestringsnivå 1 i regning enn i fjor.

– Dette synes vi er viktig. Å ha grunnleggende ferdigheter er avgjørende for å ha muligheten for å klare å gjennomføre videregående skole, sier Hettasch.

Han vet ikke hva som er årsaken til reduksjonen.

– Vi trenger flere år for å se om dette er en trend.

Når det gjelder gjennomsnittsresultatene, er det lite endring fra i fjor på nasjonalt nivå.

Lei av å bli sammenliknet

Små kommuner får både topp og bunnplasseringer på prøvene. Rektor Marit Bang ved Ballangen barne- og ungdomsskole og kultur- og undervisningssjef Arild Torbergsen i Skjervøy er to av flere ledere i små kommuner som er grundig lei av å bli sammenliknet med andre kommuner.

– Når det er snakk om en mindre gruppe, vil få personer utgjøre en forholdsvis stor prosent, enten det er snakk om fritak eller resultater, sier Bang.

Ballangen har en fritaksprosent på 14 prosent for lesing på 9. trinn, mens landsgjennomsnittet ligger på rundt 3 prosent.

– Er nasjonale prøver til hjelp i arbeidet ditt som skoleleder?

– Ja, og i år er det blitt enklere å få oversikt over resultatene for å se hvor vi skal sette inn trykket. Jeg har ingenting imot kartlegginger når de brukes internt på hver enkelt skole, men for en liten kommune blir det fort for mye rangeringer. Vi ønsker å jobbe med resultatene på vår skole, ikke resultatene våre målt opp mot andre skoler.

Etterutdanner lærere

– Som en liten kommune opplever vi kjempestore svingninger fra år til år. Resultatene til enkeltelever gjør naturlig nok stort utslag, sier Torbergsen i Skjervøy, som teller 2.400 innbyggere.

Skjervøy har et fritak på 12 prosent i lesing for 9. trinn. Samtidig ligger kommunen nest sist på landsbasis for lesing for samme trinn. Årsaken til det høye fritakstallet er en stor andel arbeidsinnvandrere.

– Jeg synes ikke det er fair, verken for elevene eller foreldrene å bli hengt ut med et dårlig resultat. Vi jobber målrettet i alle fag, og vi bruker betydelig ressurser til å etterutdanne mange lærere, sier Torbergsen.

Høyt fritak i Flekkefjord

Flekkefjord er med sine 9.000 innbyggere ikke like utsatt for tilfeldige utslag som mindre kommuner. Flekkefjord har et fritak på 11 prosent på nasjonale prøver for lesing på 9. trinn.  

– Veldig mange elever, opp mot 12 prosent, hadde spesialundervisning for noen år siden. Vi brukte 25 prosent av skolebudsjettet til spesialundervisning. Derfor har vi har vi et prosjekt der vi legger om ressursene til tidlig innsats. De siste årene har andelen elever med spesialundervisning ligget på 4–5 prosent. Vi får se om vi lykkes, men vi mener elevene får en bedre skolehverdag, sier kommunalsjef Svein Hansen.

Kommunestyret i Flekkefjord har vedtatt at resultatene på nasjonale prøver skal ligge på landsgjennomsnittet.

– Resultatene svinger fra år til år. For ungdomsskolen ligger vi i år over landsgjennomsnittet på fire av fem prøver. Men vi bruker veldig liten tid på å sammenlikne oss med andre skoler. Vi bruker prøvene til å se hva elevene behersker og ikke behersker, sier Hansen.