Tydelige advarsler om gjeld
Ferske politikere sliter med å holde oversikt over egen kommunes gjeld. Samtidig kommer advarsler om for høy risiko på rekke og rad.
Det er gode tider å låne penger i. Historisk gode. Det nyter også kommunesektoren godt av. Men hva skjer om det snur?
Det er dessverre grunn til å frykte at mange lokalpolitikere ikke har kjennskap til egen kommunes gjeld.
Denne uken har Kommunalbanken og KS vært ute og argumentert for flere ting om kommunenes gjeld. Det ene er at oversikten over hvordan gjelden til hver enkelt kommune fordeler seg må bli tydeligere. Det andre er et varsku om risikoen kommunene utsetter seg for.
KS-fagsjef Rune Bye viser til at to tredeler av alle lån i kommunesektoren nå har en rentebinding kortere enn ett år, og spør om ikke andelen er for høy.
Enda tydeligere var kommunalminister Jan Tore Sanner overfor NRK i midten av januar, da han sa det er åpenbart at kommuner tar for høy risiko.
Også riksrevisor Per-Kristian Foss har vært på banen. Overfor NRK beskriver han det som «faglig galt» at gjeld helt ned til én måneds varighet defineres som langsiktig gjeld i kommuneregnskapene. «Og den rådmannen som ikke informerer om forskjellen her, og ikke legger fram fakta for kommunestyret, begår en feil», sier Foss.
Refinansiering
Sertifikatlånene kjennetegnes blant annet ved at løpetiden er kortere enn ett år. Det betyr at kommunene må ut på markedet og refinansiere lånene så fort de utløper. Kommunene risikerer med dette å tape penger ved at renten kan bli dårligere. De risikerer også i verste fall ikke å få refinansiert lånene.
Fire stemmer, som alle ser kommunesektoren fra ulike hold, advarer altså mot den store økningen i kortsiktig gjeld som må reforhandles.
Det er lett å følge Kommunalbank-direktør Kristine Falkgård i argumentasjonen om at det bare skiller 0,1 prosentpoeng mellom den flytende renten på et 30-årslån i hennes bank, og et tremåneders sertifikatlån. Samtidig kan man forstå kommuner som opplever å spare hundretusenvis av kroner på et lån, i et marked hvor «ingen» forventer renteøkning.
Det må også nevnes at Kommunalbanken også har klausuler som gjør det mulig å si opp langsiktige låneavtaler. Langsiktigheten er dermed ikke automatisk reell.
Det er vanskelig å ha en fasit, men når det kommer advarsler om utviklingen fra så mange hold, og med finanskrisen friskt i minne, er det grunn til å lytte.
Innsikt
Mens det kan være krevende å si noe bastant om hvordan kommunene bør posisjonere seg på lånemarkedet, virker det lettere å si seg enig i et annet av hovedpoengene til KS og Kommunalbanken, nemlig at det bør legges bedre til rette for oversikt over kommunenes gjeld.
Som alt annet i kommunesektoren er det stor variasjon kommunene imellom – fra dem som kun låner penger i bank, til dem som har en stor andel av sin gjeld i sertifikat- og obligasjonsmarkedet. Det er også stor variasjon i hvilken grad av fastrente man har, og hvor lang bindingstiden er. Det er dessverre grunn til å frykte at mange lokalpolitikere ikke har kjennskap til egen kommunes gjeld, og til hvilken risiko kommunen tar. Problemet er sannsynligvis også størst nå, tidlig i kommunestyreperioden.
Finansforskriften sier at det én gang i kommunestyreperioden skal vedtas et finansreglement. Det skjer nok i de fleste kommuner, men hvor stor oppmerksomhet rettes mot hvor kommunen henter sine lån, og til hvilken risiko? Har kommunestyremedlemmene kjennskap og eierskap til problemstillingen, eller er behandlingen av finansreglementet bare en lett oppussing og modernisering av forrige dokument?
I starten av februar samles medlemmer fra kontrollutvalg over hele landet til konferanse på Gardermoen. I lys av advarslene som har kommet de siste ukene, bør de dra hjem til sine kommuner og forsikre seg om at et godt forankret finansreglement sikrer at kommunen ikke tar for stor risiko.
Ansvar
Finansforskriften sier også at det minst to ganger i året skal legges fram en rapport for kommunestyret som blant annet synliggjør sammensetning, løpetid og risiko på lån. Også her er det forskjeller. Mange gjør en god jobb. For eksempel framstår rapporteringen i Bergen som oversiktlig og detaljert, med både en enkel oversikt over hvor mye som forfaller hvert år, og med en redegjørelse av hva 1 prosentpoeng renteøkning vil innebære.
Man er imidlertid ikke i mål bare med rapportering. Å ha oversikt over gjelden, med tilhørende risiko, er en oppgave for hver eneste lokalpolitiker i landet. Alle som kjenner sektoren vet at det brukes mye mer energi på pengediskusjoner som potensielt har langt mindre å si for kommunen.
Så lenge den totale gjelda for kommunene stiger, blir oppgaven også bare viktigere.