Det sterkeste argumentet for innsyn i søkerlister er at allmennheten skal kunne kontrollere at det ikke blir tatt utenforliggende eller usaklige hensyn ved ansettelse, opplyser kontorsjef Annette Dahl hos Sivilombudsmannen. Foto: Sivilombudsmannen.
Det sterkeste argumentet for innsyn i søkerlister er at allmennheten skal kunne kontrollere at det ikke blir tatt utenforliggende eller usaklige hensyn ved ansettelse, opplyser kontorsjef Annette Dahl hos Sivilombudsmannen. Foto: Sivilombudsmannen.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Derfor har vi åpenhet om søkerlister

Kontorsjef Annette Dahl hos Sivilombudsmannen redegjør nærmere for reglene om retten til innsyn i søkerlister.

Evalueringen av offentlighetsloven har utløst debatt om dagens rett til innsyn i offentlige søkerlister. Virke og LO er rykende uenige i hvorvidt åpenheten fungerer etter hensikten.

Åpenhetsreglene om søkerlister

  • Organet skal snarast etter at søknadsfristen er gått ut, setje opp ei søkjarliste som skal innehalde namn, alder, stilling eller yrkestittel og bustad- eller arbeidskommune for kvar søkjar.
  • Det kan likevel gjerast unntak frå innsyn for opplysningar om ein søkjar dersom vedkommande sjølv ber om det. Ved vurderinga av om ei slik oppmoding skal takast til følgje, skal det leggjast vekt på om det knyter seg særleg offentleg interesse til stillinga.
  • I utlysinga skal det gjerast oppmerksam på at opplysningar om søkjaren kan bli gjort offentlege sjølv om søkjaren har oppmoda om ikkje å bli ført opp på søkjarlista. Dersom oppmodinga ikkje blir teke til følgje, skal søkjaren varslast om dette.
  • Det skal gå fram av søkjarlista kor mange søkjarar det har vore til stillinga, og kva kjønn dei har.

Kilde:Offentlighetsloven § 25, annet ledd.