Takker av med vemod og stolthet

Når dette leses, er Øyvin Norborg eksredaktør for herværende ukeavis. En avis han sier farvel til med både vemod og stolthet. Økonomien er i orden, avisen er synlig og blir hyppig sitert. Han har kjempet sine slag med avisens eiere, for å oppnå den redaksjonelle uavhengigheten han mener er grunnleggende for troverdigheten.

Underveis har han også stått på barrikadene for redaktørkolleger i andre fagblad. Med egne ord har han vært «litt jordmor» i Fagpresseforeningen: I dag er det utenkelig å ha medlemmer som tillater eierne å blande seg inn i redaksjonelle avgjørelser.

- Jeg vil gjerne gi honnør til KS for å ha latt Kommunal Rapport bygge og bevare selvstendigheten. Vi har nærmet oss hverandre gjennom årene, og KS har innsett betydningen av å ha en frittstående avis som stiller seg konstruktivt kritisk til eierne, sier han.

Stadig utvikling

Under Norborgs regime har avisen gjennomgått en kolossal utvikling. I dag kommer den med hyppige bilag som tillater journalistisk behandling i dybden, av skiftende temaer. Avisens nettsider byr daglig - ut over egne saker - på et blikk inn i Kommune-Norge, slik det blir registrert i aviser over hele landet. Han tror nettet vil spille en raskt voksende rolle for avisen fremover.

Som tidligere redaktør for tre dagsaviser, kom han til Kommunal Rapport med en ubendig vilje til å gjøre avisen uunnværlig for leserne. «Nyheter, nytte, debatt», er tre ord han har innprentet journalistene siden starten. Ofte har de langt yngre journalistene stønnet over virvelvindenergien redaktøren har utstrålt - og forlangt av dem.

- Nyhetene ligger til grunn for all journalistikk. Men dybde og refleksjon, å forklare hvorfor ting skjer og konsekvensene av dem, er også helt fundamentalt for en nisjeavis. Konkurransen er så hard, at avisen må ha eksklusive nyheter og kunne gi leserne en følelse av at de får noe de ellers ikke ville fått. Sannferdigheten og troverdigheten må alltid ligge i bånn - ellers blir man fort avslørt. Leserne av en nisjeavis er ofte bedre orientert om avisens område enn journalistene.

Frykter blårussen

Norborg er bekymret over utviklingen i norsk presse.

- Blårussen har overtatt i altfor sterk grad på bekostning av de publisistiske dydene. Årsresultatet er blitt viktigere enn folkeopplysningen. Ikke at jeg tror fremtidige eiere vil blande seg i journalistikken, men kravet om overskudd vil utvilsomt påvirke innholdet. Se bare hvordan personfokuseringen og kjendisreportasjene preger nåtidens dagsaviser. Derfor er nisjeaviser som Klassekampen og Morgenbladet veldig viktige for samfunnsdebatten, sier Norborg, som også har sterke meninger om Kommune-Norges framtid.

Han måtte i sin tid tåle krass kritikk fra eierne, da han på lederplass her i avisen tok til orde for å nedlegge fylkeskommunene. Men bråket har ikke fått ham til å fire på standpunktet. Norborg synes det er nok med to nivåer og mener 100-150 kommuner burde erstatte de 431 nåværende og overta de oppgavene som er tiltenkt de fremtidige regionene.

- Det ville spart mye byråkrati. Jeg forstår ikke kommunalminister Åslaug Haga, når hun sier at kommunene ikke må bli større enn nå, på grunn av nærheten til innbyggerne. Samtidig vil hun ha mye større regioner - hva med nærheten der? Og når vi snakker om nærhet: Hvem oppsøker rådhuset i dag - for ikke å si banken? Mer og mer foregår jo over nettet. Skal vi ha en regionreform, må det være virkelig substans i den, slik at folk får den oppfatningen at dette er noe de har bruk for. Skrekkbildet er at vi får noen supperåd som er til for regionenes, ikke for folkets skyld.

Intervjuet foregår i kafeen tilknyttet Nobels Fredssenter - leseren kan selv tygge på den eventuelle symbolikken i dét. Øyvind Norborg blir oppfordret til det samme, og svarer lynkjapt:

- Fred ogdynamitt. Fred forstått som at det er viktig for avisen å gi et balansert bilde av virkeligheten. Dynamitt for en spennende avis - det er ikke bare solskinn i kommunal sektor.

Ikke bare pensjonist

Solskinn får han til gjengjeld tid til å nyte privat nå. Han er lidenskapelig golfspiller, og ser fram til å hygge seg i en leilighet hans tyske kone har i Berlin - en by som også har mye å tilby den jazzfrelste eksredaktøren. For øyeblikket er han mest bekymret over hvordan det skal gå hans elskede Molde i eliteserien.

Ifølge Matz Sandman, fylkesrådmann i Buskerud og trofast leser og bidragsyter til Kommunal Rapport, burde folk som Øyvin Norborg slett ikke gå av med pensjon. For ikke å underdrive, trekker han like godt inn flere tidligere statsministere:

« (…) Og tenk på Odvar Nordli, som beveget seg lettbeint i Hedmarkens skoger med skoggangsmannens frimodighet og sans for livets kvaliteter etter at han hadde høstet noen erfaringer. For ikke å snakke om Per Borten, som uttalte seg klart som en høstmorgen først da han nærmet seg 70. Selv Gro Harlem Brundtland er vel i ferd med å modnes. Tenk hva Øyvin kunne drevet det til!», skriver Sandman i en hilsen ved Norborgs avgang.

Men Øyvin Norborg har ingen planer om å legge seg på latsiden:

- Det er tilfredsstillende å ha stått løpet til man er 67. Men det er en uvant tanke å kunne gjøre hva man vil, sier han, og slår fast at han ikke bare har tenkt å slappe av.

Da han pakket sammen redaktørkontoret sitt i begynnelsen av uken, gikk ikke flyttelasset til garasjen eller kjelleren hjemme. I stedet har han leid seg inn i et stort, kreativt kontorfellesskap i hjembyen Drøbak, sammen med IT-folk, designere og hodejegere. Ambisjonen er å arbeide ut fra lyst, ikke stress, med å løse konsulentoppgaver for kommuner og medier:

- Jeg er på ingen måte utbrent. Men nå vil jeg tillate meg den luksusen ikke å la arbeidet gå ut over golfen!

Skrevet av: Ole Martin Larsen