Framsikt Annonse
Daglig leder i Framsikt Halvor Walla og økonomidirektør Kristin Ulvang i Bergen kommune er begge opptatt av at økonomiplanene skal forstås av alle.

Budsjetterer hva de leverer

Økonomiplanen skal forstås av folk flest, men slik er det ikke alltid. De aller fleste kommuner budsjetterer etter hvordan organisasjonen ser ut, ikke etter hva de leverer.

Selv etter snart 16 år med rapporteringssystemet KOSTRA er det kun en håndfull av landets kommuner som setter opp budsjetter etter hvilke tjenester de leverer.

– Egentlig litt rart. KOSTRA har ført til at kommunene har blitt veldig flinke til å analysere regnskapene sine etter tjenesteområder, men når det kommer til planlegging og budsjett forsvinner denne tankegangen tvert, sier Bjørn Brox, KOSTRA-ekspert og leder for kommunegruppen i Agenda Kaupang.

OM ANNONSØREN

  • Framsikt er et programvareselskap som sikter seg inn mot kommunal sektor.
  • De tilbyr verktøy  for analyse, budsjettering, Økonomiplanlegging  og virksomhetsstyring.
  • Produktene deres utvikles i tett samarbeid med norske kommuner og Innovasjon Norge i perioden fra oktober 2014 til desember 2016.

Les mer: www.framsikt.no

Brox mener det er tre opplagte grunner som taler for hvorfor kommunene bør gå fra dagens budsjettmodell til tjenesteorientert budsjettering.

– Økonomiplanen skal forstås av folk flest. Folk kjenner tjenestene, ikke kommunens administrative inndeling. Dessuten vil man da bruke kjente begreper som blant annet skole, barnehage, helse, pleie og omsorg, sier Brox.

Det neste argumentet er av en mer prinsipiell karakter.

– Å invitere politikerne inn i administrative saker blir fort rollerot. Økonomiplanen er politikk, ikke administrasjon. Derfor bør ikke økonomiplanen bygge på den administrative modellen.

Det tredje og siste poenget er av mer teknisk art.

– Fortiden og fremtiden må henge sammen. I dag sitter mange kommuner med et budsjett som ikke direkte kan kobles til fortiden. Regnskapsanalysen (KOSTRA-analysen) er satt opp etter tjenesteområder, mens budsjettet har gjerne et administrativt ansvarsoppsett.

Brox har mer erfaring med dette enn de fleste. Han har selv innført tjenesteorientert budsjettering den gangen han satt som økonomisjef i Røyken kommune.

– Ulempen er at dette krever litt mer kompetanse og resurser. Økonomiavdelingen får en mer sentral rolle og kommunalsjefen for oppvekst er kanskje ikke lengre den som kan skrive kapittelet for skole.

Når man først har innført tjenesteorientert budsjettering bør man også ta seg jobben med å modellere hver tjeneste slik at man får flere nivåer av styring.

– Grunnskole er for eksempel en enorm sum som bør deles opp. Hva slags resurser skal fordeles mellom skolene, hva med elevtall og småskolenes kompensasjon for smådriftsulemper?

Satser på Kostra

I tre år har Bergen kommune hatt en tjenestebasert struktur på sitt budsjett.

– Før hadde vi budsjett etter organisasjon, men det var ofte pedagogisk vanskelig å forklare når politikerne vedtok på tjenestenivå mens budsjettene var satt opp organisatorisk, sier økonomidirektør Kristin Ulvang i Bergen kommune.

Kommunen bestemte seg for å satse på KOSTRA mer systematisk.

– I disse omorganiseringstider er dette en mer konsistent og robust løsning over tid. Organisasjonen kan endres, men tjenestene til innbyggerne består, sier Ulvang.

Bergen har også sett behov for å splitte opp funksjonene.

– Helse- og omsorgstjenester til hjemmeboende er en av kommunens største KOSTRA-funksjoner og det er veldig lett å tenke at dette kun handler om eldreomsorg, men slik er det ikke, sier økonomidirektøren.

Bergen kommune har derfor etablert egne tjenester og tjenesteområder med utgangspunkt i KOSTRA-funksjonene.

– Vi mener at vi nå har en mye tydeligere rød tråd og at det er lettere å finne fram i et fra før relativt krevende budsjett.

(Annonsen fortsetter under bilde)

Skjermdump fra analyseverktøyet til Framsikt

Gjør det enklere

Programvareselskapet Framsikt AS lager nettbaserte verktøy for analyse, økonomiplanlegging, budsjettering og kommunal virksomhetsstyring. De ønsket å gi kommunene både enklere og bedre styring.

I samarbeid med 10 norske kommuner har programvareselskapet utviklet et nytt budsjett- og virksomhetsstyringsverktøy. Verktøyet tilbyr blant annet ståstedsanalyser, mål, handlingsplaner, tiltak og budsjettrammer for tjenestene. Disse kan brukerne følge opp som en rød tråd gjennom årshjulet fra økonomiplan til årsmelding via tertialrapportene.

–  Budsjettet for 2017-2020 som Bergen kommune la fram 21. september er utarbeidet med det nye verktøyet til Framsikt. Terskelen for andre kommuner som ønsker å gå over til tjenesteorientert budsjettering er nå lav, sier Halvor Walla, daglig leder i Framsikt.

Han viser til at verktøyet er lagd nettopp for kommunal virksomhetsstyring, og har en fleksibilitet som gjør en omlegging til tjenesteorientert budsjettering svært mye enklere for kommunens administrasjon.

–  Løsningen har også tilpassete grensesnitt for de ulike rollene, noe som gjør at de ulike deltagerne i prosessen har egne skjermbilder for å jobbe med sine målekart, beskrivelse av sine tjenester, samt tiltakene i Økonomiplanen, sier Walla.

Tjenesten reduserer både arbeidet med produksjonen av selve dokumentet og jobben med å koordinere arbeidet.

–  Erfaringene fra kommunene er at dette frigjør tid som kan utnyttes til selve styrings- og budsjettarbeidet, sier Walla.

Innholdet på denne siden er en annonse

Kommunal Rapports redaksjon har ingen rolle i å lage dette innholdet. Kommunal Rapport er opptatt av et tydelig skille mellom redaksjonelt og kommersielt innhold. Dersom du mener dette skillet er utydelig i denne annonsen eller andre annonser i Kommunal Rapports nettavis, vil vi gjerne at du forteller oss det på epost til fred@kommunal-rapport.no.