Bør vi ha én valgdag som i Sverige?
Tenk om over 80 prosent gikk for å stemme ved kommune- og fylkestingsvalg? Det hadde vært litt stas.
Går det bra for ditt parti nasjonalt, kan du bare surfe inn på en bølge. Går det trått nasjonalt, blir det vanskelig å nå igjennom lydmuren med gode lokale saker.
I 1963 gikk 81 prosent av nordmenn for å stemme ved kommunevalg. Etter krigen er det eneste gang deltakelsen har vært så høy, men i Sverige skjer det ved nesten hvert valg. Over 80 prosent stemmer ved alle tre valgene hvert fjerde år. I år litt over 83 prosent. Lokale folkeavstemninger legges også til denne valgdagen. Dermed får man et skikkelig politisk trykk på valgkampen som virker mobiliserende. Riksvalget drar opp oppslutningen for kommune- og landstingsvalget. Når folk først går til valglokalet, stemmer de ved alle tre valgene.
Ved sist kommune- og fylkestingsvalg i Norge stemte 64,5 prosent ved kommunevalget, og 59,1 ved fylkestingsvalget. Fylkestingsdeltakelsen har vært helt nede i 55,6 prosent i 2003. Samme år stemte bare 59 prosent ved kommunevalget.
Flere politikere her til lands har tatt til orde for at vi bør gjøre som Sverige og samle valgene. Arbeiderpartiets partisekretærer, først Martin Kolberg, så Raymond Johanssen har forslått dette. Økt valgdeltakelse er hovedargumentet. Økt deltakelse vil dessuten gagne de store partier, og det vet vel Johanssen og Kolberg også.
Også fra Frp er det kommet forslag om en valgdag. Fra vårt eget arkiv finner vi sitater fra Frps Ulf Leirstein.
– Ved å samle valgene vil man oppnå at de partiene som får tillit, trolig vil få det både lokalt og nasjonalt. Dermed kan man vise hvordan man ønsker å arbeide både lokalt og nasjonalt, og velgerne vil lettere se konsekvensene av partienes prioriteringer, sier han.
Leirstein mener også det er ressursbesparende og gir effektiv kommunikasjon med velgerne.
Sett fra velgernes side kan det være greit å ta et krafttak hvert fjerde år. Såpass sjeldent må man orke å sette seg inn i hva de politiske partiene står for. Man blir ikke valgtrøtt av det.
Men motargumentene melder seg raskt, særlig fra lokalpolitikere. For det er jo et faktum at riksvalget tar mye av oppmerksomheten. Kommunevalget hører vi om på de stedene det er strid. Fylkesvalget kan bare glemme å få spalteplass eller TV-dekning.
Går det bra for ditt parti nasjonalt, kan du bare surfe inn på en bølge. Går det trått nasjonalt, blir det vanskelig å nå igjennom lydmuren med gode lokale saker. Og de lokale listene vil muligens få store problemer med å få inn et slag når kampen mellom de store partiene braker løs. Skjønt det finnes lokale lister i svenske kommuner også, så helt umulig er det ikke.
Hovedmotargumentet er altså at det blir for lite oppmerksomhet rundt lokale spørsmål hvis rikspolitikerne skal kjøre valgkamp samtidig. Lokalpolitikken trenger en egen valgkamp for å få informert skikkelig om hvilke utfordringer og veivalg kommunen står ovenfor. Eller kanskje ikke?
Da jeg var på besøk i Strömstad i Bohuslän før valget, mente lokalpolitikerne at det var lokale spørsmål som folk var interessert i når de tok kontakt på stand. Rikspolitikken fikk de på TV.
Men jeg husker også et valg for åtte år siden da jeg besøkte Sollentuna utenfor Stockholm. Det blåste en blå Moderaterna-vind over landet, og det lokale partiet delte bare ut kaffe og boller mens ordførerkandidaten spilte saksofon. Her var det bare å seile inn på den borgerlige alliansens vinger. Få fikk altså med seg hva det lokale partiet ville gjøre i kommunepolitikken.
Men valgdeltakelsen var høy. Og i et demokrati er vel det det viktigste?