Fastleger fikk doblet lønna

Porsanger er en av mange kommuner som har gått langt ut over sentrale avtaler, for å sikre seg en stabil legedekning. Her har legene avtaler om fastlønn på 600.000-700.000 kroner, pluss 80-90 prosent av trygderefusjonen. I tillegg får de fire måneders permisjon med lønn hvert tredje år, altså det såkalte Nord-Norge-tillegget, som ingen har krav på lenger.

Samlet gjennomsnittlig bruttolønn for Porsangers fire fastleger ligger på rundt 1 million kroner, ifølge rådmann Bjørn G. Andersen.

- Lokalpolitikerne er villige til å betale svært mye for å sikre stabilitet i legetjenesten. Det har hjulpet så langt. Med det er jo tariffstridig, sier han til Kommunal Rapport.

- Hvilke konsekvenser har det at avtalene er tariffstridige?

- Ikke annet enn at kommunerevisjonen bryr seg. Men det er jo ikke den som styrer kommunen.

Justerer ned

Mens fastlegeordningen i hovedsak skulle baseres på privatpraktiserende leger, har legene i Porsanger, som i mange andre utkantkommuner, i stedet ønsket fastlønnsavtale.

- Med fastlønnsavtale får de også dekket pensjonen. Det er en stor kostnad for oss og et kjempemessig lønnstillegg for legene, som bare betaler vanlig egenandel, påpeker Andersen.

På grunn av store avstander og stor vaktbelastning, må Porsanger ha minst én lege mer enn det folketallet tilsier. Resultatet er en veldig dyr legetjeneste.

- Vi forsøker nå å presse det litt tilbake. Vi forsøkte å justere vilkårene litt ned, da vi ansatte ny lege. Men vi klarte det bare delvis, forteller rådmannen.

Også flere andre kommuner gir fastlønnede leger bonus og andre frynsegoder, i tillegg til en høyere lønn enn det KS og Legeforeningen har forhandlet seg fram til.

Helse- og sosialsjef Svein Ole Persen i Karasjok tror at minst 30-40 prosent av kommunene har justert opp de sentrale avtalene for å konkurrere om legene. Hos ham får legene fastlønn, stabilitetstillegg, 60 prosent av kommunens inntekter fra trygderefusjoner og egenandeler, Nord-Norge-tillegg og sju-åtte ganger ordinær godtgjørelse for bakvakter når turnuslege har legevakt. Kommunens utgifter til legelønn har økt med drøyt 1 million kroner etter fastlegereformen.

- For legene har fastlegereformen gitt god inntektsøkning. For kommunen er kostnaden blitt merkbart større, uten at dette har gitt bedre kvalitet på legetjenesten. Stor utskifting og mye vikarbruk gjør at intensjonen i fastlegereformen om bedre oppfølging av kronikere, ikke oppfylles i små og mellomstore kommuner, konkluderer Persen.

Slutt på bonus

Både Vinje og Hjardal i Vest-Telemark har nylig avviklet bonusordningene for sine fastlønnede leger.

De to legene i Hjartdal har i snitt hatt en årslønn på rundt 1,2 millioner kroner. Tallet inkluderer en fastlønn rundt 700.000 kroner, godtgjørelse for legevaktkjøring og en bonusavtale, som ga legene to tredeler av kommunens inntekter fra trygderefusjoner og egenandeler. Etter flere år med god legedekning, har kommunen nå sagt opp bonusavtalen, med virkning fra 1. august i år.

- Vi har ikke råd til å gi legene så gode avtaler lenger. Men ingen er fornøyd med å miste rundt 400.000 kroner i inntekt årlig, sier kommunalsjef Jan Erik Innvær, som foreløpig ikke har fått noen oppsigelser fra legene.