Krever at lærerne gir fra seg avspaseringsuker
Utdanningsforbundet raser over at KS krever at lærerne skal øke arbeidsåret med seks uker, i bytte mot kortere ukentlig arbeidstid.
KS og lærerorganisasjonene har hatt en pause i forhandlingene om ny arbeidstidsavtale siden før jul, men tirsdag kom partene sammen.
Der la KS fram sitt krav nummer 2, som får Utdanningsforbundet til å se rødt. KS ønsker at undervisningspersonalets samlede arbeidsoppgaver som før skal utføres innenfor årsverket på 1.687,5 timer. Men KS vil fordele årsverket på inntil 45 uker, hvis ikke annet blir avtalt lokalt.
Vil gi “tilstrekkelig tid” til forberedelser
I dag består arbeidsåret til lærerne av 39 uker. Kravet innebærer med andre ord at lærerne skal jobbe i elevenes ferier.
KS vil også fjerne alle sentrale bestemmelser om undervisningsmengden og heller ha en setning i avtalen om at lærerne skal ha “tilstrekkelig tid” til forberedelser og etterarbeid.
KS har også nå konkretisert kravet som de har tidligere har varslet om å fjerne Utdanningsforbundets vetorett mot lokalt inngåtte avtaler om arbeidstid.
«Undervisningsomfanget fastsettes på den enkelte skole etter drøftinger. Det tas utgangspunkt i årsrammene for undervisning. Det skal tas hensyn til arbeidsmengde, gruppestørrelse, erfaring, alder, oppgaver med mere», heter det i kravet fra KS.
Bakgrunnen for kravet fra KS er at KS mener at arbeidsuken til lærerne er for intensiv. I dag har lærerne en arbeidsuke på mer enn 43 timer i gjennomsnitt i de 39 ukene elevene er på skolen i løpet av et år. Lærerne bør også jobbe mer på skolen på grunn av kompetanseutvikling og samhandling med kolleger og elever.
– Skaper større avstand
Utdanningsforbundet mener at forslaget fra KS skaper en enda større avstand i forhandlingene. Forbundets leder Ragnhild Lied mener at det kan bli vanskelig å komme fram til en forhandlingsløsning slik situasjonen er nå.
– Det er synd at KS og kommunene ikke vil lytte til lærernes tydelige råd, det er tross alt vi som kjenner skolehverdagen best, sier Lied i en pressemelding.
Utdanningsforbundet la ikke fram noen spesifikke tallkrav tirsdag, men et generelt krav om å redusere undervisningstiden for å sikre at lærerne får nok til tid å forberede undervisning.
Utdanningsforbundet krever også at nyutdannete lærere skal få faglig og pedagogisk veiledning og at arbeidstidsavtalen tydeliggjør kommunens/fylkeskommunens ansvar for å sikre skolen nok ressurser.
Her kan du se Utdanningsforbundets krav
Neste forhandlingsmøte er 24. februar. Dersom partene ikke blir enige om en ny arbeidstidsordning for lærerne, går særavtalen inn som en del av tariffoppgjøret i 2014. Det innebærer mulighet for streik.