Gransker Leiv L. Nergaard (bak) la fram den svært kritiske rapporten om Troms Kraft for generalforsamlingen, der avtroppende styreleder Odd Roger Enoksen og fylkesrådsleder Pia Svensgaard (Ap) i Troms måtte lytte til slakten av selskapets ledelse. Foto: Ole Petter Pedersen
Gransker Leiv L. Nergaard (bak) la fram den svært kritiske rapporten om Troms Kraft for generalforsamlingen, der avtroppende styreleder Odd Roger Enoksen og fylkesrådsleder Pia Svensgaard (Ap) i Troms måtte lytte til slakten av selskapets ledelse. Foto: Ole Petter Pedersen
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Oppgjørets time i Troms Kraft

Næringslivstopp hentes inn som ny styreleder i Troms Kraft. – Alle trodde vi hadde et bunnsolid selskap. Nå vet vi bedre, erkjenner eierne.

TROMSØ

Som følge av den rettslige granskingen av Troms Kraft, var generalforsamlingen innkalt tirsdag til å gå igjennom granskingsrapporten.

Selskapet har gått på et tap på rundt 2 milliarder kroner på grunn av det som har vist seg å være fiktive verdier i et underselskap i Sverige, Kraft & Kultur.

Troms Kraft eies av Troms fylkeskommune (60 prosent) og Tromsø kommune (40 prosent).

– Fulgte ikke med

Byrådsleder Øyvind Hilmarsen (H) i Tromsø sa på møtet at eneste måten å få alle kort på bordet på, var å ha en uavhengig gransking.

– Det var helt nødvendig for å bygge opp igjen Troms Kraft til et selskap med godt omdømme og tillit i befolkningen. Da kan vi starte helt på nytt, ved at vi får alle kortene på bordet. Nå må vi stake ut en ny og god kurs for Troms Kraft. 

Byrådslederen erkjente indirekte at eierne har fulgt dårlig med. 

– Selv har jeg vært politiker i Tromsø siden 1991. Jeg har trodd at Troms Kraft var et selskap som hadde bedre styring og kontroll, og forståelse av risiko. Alle trodde vi hadde et bunnsolid selskap. Nå vet vi mer. Granskingsrapporten er god og grundig, og Tromsø kommune som eier har ingen bemerkninger til den. 

Hilmarsen mener det trengs et langsiktig arbeid for å gjenvinne tilliten til selskapet.

Fylkesrådsleder Pia Svensgaard (Ap) sier hun også har oppfattet at selskapet var solid.

– Vi fikk utbytte og høstet av arvesølvet. Så viser det seg at grunnlaget aldri har vært til stede. Det er overraskende. Å evne å lære av historien vil være et langvarig arbeid som vil kreve tålmodighet fra både eiere og styre. Vi får nå et nytt styre på plass, og vi har kanskje også lært noe om rolleavklaring mellom eiere og styre.

Hard kritikk fra gransker

Gransker Leiv L. Nergaard gikk på generalforsamlingen tirsdag igjennom den offentlige delen av granskingsrapporten. Nergaard sa i et intervju med Kommunal Rapports ukeavis sist uke at det var manglende evne til å styre og lede i selskapet.

– Det mest bemerkelsesverdige er at regnskapsfeilene i datterselskapet Kraft & Kultur ikke ble oppdaget mye tidligere, og at Troms Kraft kjøpte store aksjeposter i to andre selskaper med så utilstrekkelig finansiering, sa Nergaard da.

Da Troms Kraft først tok varslingene alvorlig, mange år etter at de falske verdiene kunne vært avslørt, tok det bare fire dager før tapet var avdekket.

En halv milliard på ett år

Hadde tapet blitt avslørt bare ett år før, ville det blitt 500 millioner kroner lavere.

Overfor generalforsamlingen framhevet Nergaard den kritikkverdige kulturen i Troms Kraft.

– Til dels har man hatt en sterk følelse av at man kunne stole på hverandre, og at det implisitt ble mindre kontroll. Men kontroll og tillit er to forskjellige ting.

Troms fylkeskommune og Tromsø kommune har de siste årene fått utbytter på 1,1 milliarder kroner til sammen. Dette var lånte penger, påpekte Nergaard.

Den angivelige suksessen i Sverige førte til at Troms Kraft kjøpte store aksjeposter i SKS og Nordkraft. Da korthuset i Sverige falt, ble aksjekjøpene det som skapte en finansiell krise i Troms Kraft. Aksjekjøpene var nemlig finansiert av lån som inneholdt krav om en viss egenkapital. Lånene forfalt dermed umiddelbart. 

Kritikken mot Troms Kraft skyldes ikke bare feilene som ble gjort i Sverige. Nergaard påpeker at selskapet også gjorde en rekke andre investeringer som gikk dårlig.

Strid om handlingene i 2011

Nergaard mener Troms Kraft handlet feil helt til det siste. Etter at skandalen i Sverige ble kjent i november 2011, burde selskapet mobilisert sine egne eiere og fått uavhengige råd, i stedet for å selge deler av virksomheten til et svensk selskap for å få inn kapital på kort tid – uten helt å ha nok kompetanse til å vurdere mulighetene i det kaoset som hadde oppstått.

– Da hadde det kanskje vært mulig å finne fram til en annen løsning. Det er veldig liten grunn til å tro at DNB som hovedkreditor ville gjort noe som hadde ført til at selskapet gikk konkurs. Banker handler ikke overilt i slike komplekse situasjoner, de tenker seg om, sa Nergaard på generalforsamlingen.

– Dette er et typisk eksempel på at når du ikke har fagkunnskapen selv, må du gå og hente den. Med eierne på banen ville man også hatt større styrke, og man hadde skaffet seg selv mer tid, kommenterte granskeren.

Dette punktet ble bestridt av majoritetseieren, Troms fylkeskommune. Roy Slettvoll, advokat i Selmer, tok ordet i generalforsamlingen for å snakke spesielt om hva styret gjorde da den finansielle krisen oppsto. Selmer har bistått fylkeskommunen siden saken sprakk i 2011.

Selmer påpekte at det var et veldig komplekst finansbilde for Troms Kraft, da Kraft & Kultur gikk over ende. Flere banker hadde stilt økonomiske garantier på flere nivåer. 

– I den akutte situasjonen handlet administrasjonen og styret til beste for Troms Kraft og selskapets eiere. Om Kraft & Kultur i Sverige hadde gått konkurs, ville Troms Kraft blitt satt i en posisjon som ville innebåret at garantier måtte økes. Eller enda verre, at garantiene ble krevd innfridd. Det mulige tapspotensialet var mellom 430 og godt over 700 millioner kroner akkurat da. Styret satt i en kattepine. Raknet Kraft & Kultur, kunne det føre til en kjedereaksjon som ville vært ganske umulig for Troms Kraft-konsernet å stå imot, sa Slettvoll.

– I valgene som ble tatt i novemberdagene 2011, handlet styret og administrasjonen rett. Dermed kunne selskapet drives videre, konkluderte advokaten.

Skjulte politiske tilknytninger

En sponsing av Sp og engasjementet av påvirkningsbyrået First House har også fått mye oppmerksomhet. Gransker Nergaard sa til generalforsamlingen at de offentlige orienteringer som ble gitt fra Troms Kraft da sakene pågikk, inneholdt uriktig informasjon.

– Det er helt tydelig at informasjonen er bevisst misledende. Å gjøre dette i saker det er mye oppmerksomhet om i det offentlige rom, er risikosport for en ledelse.

Næringslivstopp inn som styreleder

Bedriftsforsamlingen i Troms Kraft møtes klokka 14 tirsdag for å oppnevne nytt styre. Der blir tidligere toppsjef i både Statoil og Aker, Inge K. Hansen, ny styreleder ifølge Nordlys

Hansen er i dag styremedlem i en rekke selskaper. Det er foreløpig ikke kjent hvilke andre personer som blir valgt inn i det kriserammede selskapets styre.

Det svenske datterselskapet Kultur & Kraft har tjent rundt 1,5 milliarder kroner MINDRE enn eierne trodde.

Andre engasjement utenfor kjernevirksomheten har også påført 500 millioner kroner I TAP.

Samlet resultat for Troms Kraft i perioden 1998 til 2011 er bare 175 MILLIONER kroner, ut fra samlede investeringer på 9 milliarder kroner.

Fra 1998 har Troms Kraft investert om lag 1,2 milliarder kroner i 75 FORSKJELLIGE selskaper.

Sist uke ble GRANSKINGSRAPPORTEN lagt fram. Styret har nå stilt sine plasser til disposisjon.

EIERNE av Troms Kraft er Tromsø kommune (40 %) og Troms fylkeskommune (60 %).

1998: Troms Kraft blir omdannet til aksjeselskap. Selskapet starter engasjementet i Kraft & Kultur i Sverige.

2001: Kraft & Kultur starter for alvor med videresalg av elektrisk kraft.

2003: Revisor i Kraft & Kultur varsler om manglende fakturering av kunder og manglende informasjon i balansen. Selskapet svarer i desember med å skifte ut revisor. Kraft & Kultur har allerede opplevd kraftig vekst siden oppstarten.

2004: Konsernrevisor blir kjent med at Kraft & Kultur har kastet sin kritiske revisor, men går ikke detaljert gjennom revisjonen for 2003. Saken blir ikke tatt videre til konsernstyret.

2006: Konsernstyret starter undersøkelse om forholdene i Kraft & Kultur. Undersøkelsene er overflatiske, slår granskingen fast.

2009: Troms Kraft starter en prosess for å etablere helhetlig risikostyring. Styret følger ikke opp etter at vedtaket er fattet. Kraft & Kultur melder om markant vekst.

2010: Konsernrevisor får igjen oppdrag å se på Kraft & Kulturs store inntekter som ikke er fakturert. Revisor rapporterer ikke tilbake på det han ble spurt om, uten at styreleder reagerer. Styret vedtar kjøp av store aksjeposter i SKS og Nordkraft, for en samlet verdi på 2,2 milliarder kroner. Investeringen ble finansiert ved banklån. Ledelsen lyttet ikke til advarsler fra økonomiavdelingen i selskapet. Kraft & Kultur melder nok en gang om markant vekst.

2011: Nordlys avslører mistenkelig regnskapsførsel i Kraft & Kultur. Ledelsen i Troms Kraft avviser først påstandene, men starter interne undersøkelser – for tredje gang.

 

I november sprekker saken, når Troms Kraft selv offentliggjør at Kraft & Kultur har hatt fiktive inntekter i milliardklassen.

 

Daglig leder av Kraft & Kultur blir varetektsfengslet.

2012

En svensk revisorrapport konkluderer med at Kraft & Kultur har blåst opp inntektene med 1,5 milliarder kroner.

Nord-Troms tingrett beordrer rettslig gransking av Troms Kraft-saken.

Konsernsjef i Troms Kraft, Oddbjørn Schei, trekker seg.

2013: Granskingsrapporten blir lagt fram. Styret stiller sine plasser til disposisjon, med styreleder Odd Roger Enoksen – tidligere olje- og energiminister – i spissen.