Talis-undersøkelsen er ikke en tidsbruksundersøkelse
I Kommunal Rapport 32/09 brukes svar på ett av spørsmålene i den såkalte Talis-undersøkelsen blant ungdomsskolelærere som grunnlag for å påstå at lærerne skulker store deler av arbeidstiden.
En kan lure på om det er denne typen påstander forskeren bak undersøkelsen, Nils Vibe fra NIFU STEP, mener er eksempel på den kunnskapsbaserte diskusjonen han hevder rapporten gir muligheter for.
Talis-undersøkelsen er ikke en tidsbruksundersøkelse. Det er kun ett spørsmål i et spørreskjema på 22 sider, som skal besvares i løpet av 45 minutter, som gjelder arbeidstid. Likevel anbefaler rapporten seg selv som et viktig bidrag i debatten om lærernes arbeidstid. Det såkalte Tidsbruksutvalget som undersøker og vurderer lærernes bruk av arbeidstiden, og som er oppnevnt av Kunnskapsdepartementet, har ikke definert Talis-undersøkelsen som et viktig grunnlag for sin vurdering av lærernes arbeidstid.
Det ene spørsmålet som handler om lærernes tidsbruk i Talis-undersøkelsen, er delt inn i fire svarkategorier. Tre av disse er ganske oppgavespesifisert; den siste er kalt «annet». Forskergruppen som har formulert spørsmålene, har hatt til hensikt at svarene i de fire kategoriene skal summere seg til total arbeidstid i en typisk arbeidsuke. Vi mener det er grunnlag for å tro at mange av de som har svart, ikke har oppfattet svaralternativene slik. Det er heller ikke gjort oppmerksom på dette viktige poenget i spørsmålet. Bare én av fire respondenter har oppgitt tidsbruk under kategorien «annet», til tross for at en tidkrevende arbeidsoppgave som for eksempel alle typer møtevirksomhet, ikke er spesifisert. Jeg mener det ikke er grunnlag for å tolke manglende svar på kategorien «annet» slik at summen av arbeidstid i de andre tre kategoriene utgjør total arbeidstid. Konklusjonen blir at den arbeidstiden som er rapportert, er mindre enn total arbeidstid.
I de aller fleste land har lærerne et komprimert arbeidsår. Sammenlignet med deltakerlandene i Talis, er arbeidsåret for norske lærere verken mer eller mindre komprimert. Samtidig havner de norske resultatene omtrent på gjennomsnittet for deltakerlandene. Når Kommunal Rapport tolker resultatene slik at norske lærere har mye kortere arbeidstid enn de skulle ha ifølge avtalen, må denne påstanden derfor gjelde for de aller fleste deltakerlandene.
Dette er en lite troverdig antakelse.
Et eksempel på at Talis ikke fungerer som en tidsbruksundersøkelse er resultatene når det gjelder tid brukt til undervisning. Resultatene omfatter bare lærere i full post. En lærer i full post har mellom 22 og 23 undervisningstimer i uka. Noen har noe reduksjon bl.a. en time til kontaktlærertjeneste. At lærere i en typisk skoleuke ikke underviser de timer som de er forpliktet til er direkte usannsynlig. Undersøkelsen viser imidlertid et gjennomsnitt til undervisning på 17,1 timer. Det tyder på at lærerne kun har regnet med den tida undervisningen vanligvis varer d.v.s. 45 minutter. Tid til å gå til timen, sette opp og rigge ned utstyr, avslutte timen og pauser er ikke med. Dette er vanligvis regnet som 15 minutter pr. undervisningstime. Dersom tid til dette systematisk er utelatt, vil den registrerte arbeidstiden være om lag 5 timer for kort. At det er så stor variasjon i antall undervisningstimer i en typisk skoleuke for en lærer i hel post (standardavvik 4,7) viser også at Talis er helt useriøs som en tidsstudie.
En annen feilslutning som Kommunal Rapport gjør seg skyldig i, er antakelsen om at lærerne skal utføre alle arbeidsoppgaver innenfor 39 uker. Dette er ikke et krav i avtalen.
Det jeg imidlertid er enig med Talis-forskerne om, er at det er interessant å undersøke nærmere hva somligger bak de store variasjonene i tidsbruk. Deler av variasjonene kan være knyttet til ulik forståelse av spørsmålet om arbeidstid. Men her ligger det trolig også noe mer. For å finne ut av det, må det gjennomføres en seriøs arbeidstidsstudie. Det er ikke Talis.