Modernisering må til

Sist uke presenterte Kommunal Rapport hva vanlige lokalpolitikere og ordførere mener må til for å øke valgdeltakelsen. Vi stilte dem spørsmålet etter et valg hvor fire av ti velgere satt hjemme. Etter oppsvinget i 2011, kort tid etter terrorhandlingene i Oslo og på Utøya, falt valgdeltakelsen til det som i nyere tid har vært normalen – langt under oppslutningen i gamle dager.

Kanskje må det være slik. Ved kommunevalg er det flere innvandrere som har stemmerett enn ved stortingsvalg, og de stemmer mindre enn norskfødte. Kommunepolitikk angår også færre innbyggere enn rikspolitikk. Vi er nærmest alle avhengige av skattenivået Stortinget setter. Men mange velgere har ikke noe forhold til barnehage, skole eller eldreomsorg i hverdagen.

Frp diskuterte sist uke å ta initiativ for en felles valgdag med stortingsvalget. Ideen er at rikspolitikernes turné da vil handle om rikspolitikk, i stedet for at de nå sendes rundt om i landet for å skape medieoppslag om partiets lokale kandidater.

Jeg forstår de som mener felles valgdag må til for å øke valgdeltakelsen. Men det er ikke økt valgdeltakelse i seg selv som er målet i lokaldemokratiet, men stort engasjement blant velgerne. Slik vi har lagt opp vårt politiske system, med egen valgdag for lokal- og regionvalg, er valgdeltakelsen en veldig god indikator på nettopp dette engasjementet. Slås dagene sammen, vil ikke engasjementet øke. Tallet blir bare penere.

Blant lokalpolitikerne er det stor stemning for å la folk få stemme via nett. Etter at vi nå i mange år har kunnet bekrefte selvangivelsen på SMS, for mange et enda mer privat dokument enn stemmeseddelen, virker det gammeldags at vi ikke stemmer via nett eller mobil. En forklaring er at hemmelig valg står høyt i kurs. Men ikke høyere enn at stemmesedlene er av så dårlig kvalitet at det er mulig å se hva du stemmer via et felt på baksiden. Ikke bruker vi konvolutt lenger heller. Hva som er praktisk har for lenge siden gjort det vanskeligere å stemme i hemmelighet.

I stedet for begrave kommunevalget under stortingsvalget hvert fjerde år, er det mye mer spennende å tenke på kommunevalget som en arena for eksperimenter og nye løsninger som skal øke engasjementet. Å gi 16- og 17-åringer stemmerett synes etter hvert overmodent. Er du gammel nok til å havne i fengsel, bør du også kunne avgi stemme. Forsøket for fire år siden viste også at det for de etablerte politiske partiene er risikofritt å slippe ungdommen til – de stemmer ikke på «rare» partier særlig i større grad enn andre aldersgrupper. Forskerne kommer helt sikkert til samme konklusjon nå.

I det hele tatt er forsøksviljen liten. Nettvalg ble prøvd ut ved ett kommunevalg. Det er selvsagt helt umulig å trekke noen konklusjon etter det. Det ville vært mye bedre å la kommunene som selv ønsket det, tilby valg via nett og mobil som en langvarig prøveordning. Mitt tips er at nærmest alle innen to valg ville ha innført ordningen.

De som ønsker felles valgdag argumenterer med mer effektivitet og at det blir tungt for partiorganisasjonene å møte velgerne annethvert år. Det siste argumentet faller på steingrunn i et demokratisk system. Å være ute og møte eierne og oppdragsgiverne skulle bare mangle. Selvsagt er det mer kostbart å arrangere valg annethvert år. Lokaldemokratiet er ikke en styreform vi har fordi den er billig. Men den er bedre enn en toppstyrt, statstung modell hvor det sendes direktiver ut fra toppen og ned, selv om det kanskje er noe rikspolitikerne ville likt bedre.