Regjeringen, her ved klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), risikerer å bli stilt for retten for sitt nye ulveforslag, ifølge WWF.  Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Regjeringen, her ved klima- og miljøminister Vidar Helgesen (H), risikerer å bli stilt for retten for sitt nye ulveforslag, ifølge WWF. Foto: Heiko Junge / NTB scanpixHeiko Junge / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Nytt ulveforslag fra regjeringen vekker reaksjoner

Med en åpning for å økt ulvejakt, håper klimaminister Vidar Helgesen (H) å komme kritikerne i møte. Likevel kan motstanden kan bli større enn ventet.

Ulvestriden

* De regionale rovviltnemndene vedtok i fjor høst en samlet lisensfellingskvote på 47 ulver for vinteren 2016-2017, 24 av disse innenfor ulvesonen.

* Vedtaket ble klaget til Klima- og miljødepartementet, som reduserte kvoten til 15 ulv og kun utenfor ulvesonen.

* Ifølge Justisdepartementets lovavdeling er det ikke hjemmel i naturmangfoldsloven eller Bernkonvensjonen for å felle ulv i fire ulverevirer der rovviltnemndene åpnet for felling, fordi det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentert skadepotensial på husdyr og tamrein. Vilkåret om andre tilfredsstillende løsninger enn felling for å avverge alvorlig skade skal heller ikke være oppfylt.

* Regjeringens vurdering har møtt sterk kritikk for å være for snever og ikke forholde seg til barns trygghet, eiendomsrett, jaktrettigheter og lokale næringsinteresser.

* I rovdyrforliket fra mai i fjor ble Ap, Høyre, Frp og KrF enige om et bestandsmål på fire til seks ulvekull per år. Av disse skal tre være helnorske.

* I 2016 økte bestanden med sju helnorske kull og fire kull i grenseområdene.

* Partiene ble også enige om å redusere ulvesonen med om lag 8 prosent. Ulvesonen er området der Stortinget har vedtatt at det skal få være ynglende ulv i Norge.

* Stortinget har bedt regjeringen om å fremme en sak innen 10. mars om hvordan forvaltningen av ulv kan gjennomføres i tråd med Stortingets vedtak, gjeldende lovverk og internasjonale konvensjoner.

* 14. februar ba departementet miljø- og folkerettsjurister komme med innspill. Det er også ventet tilbakemeldinger fra skogeierne, utmarkskommunene og Bondelaget. Fristen for innspill er satt til 27. februar.

* I rovviltforskriften skilles det mellom felling av ulv i og utenfor ulvesonen. Utenfor ulvesonen kan det drives lisensfelling på ulv fra 1. oktober til og med 31. mars. Innenfor ulvesonen er ulvejakten begrenset fra 1. januar til og med 15. februar. 14. februar utvidet departementet denne perioden til 31. mars.

* 22. februar foreslo Klima- og miljødepartementetå endre naturmangfoldsloven slik at den gir utvidet adgang til lisensfelling av et begrenset antall ulv – også der det ikke er skadepotensial.

Onsdag sendte Klima- og miljødepartement departementet et forslag om å endre naturmangfoldsloven ut på høring. Her foreslås det å inkludere en tekst fra Bernkonvensjonen for å gi utvidet adgang til lisensfelling av et begrenset antall ulv – også der det ikke er skadepotensial.

Statsråd Vidar Helgesen sier til NTB at inspirasjonen kommer fra Sverige, som la samme hjemmel til grunn i en sak i fjor. Da ble det åpnet for å ta ut 11 prosent av bestanden.

– Det konkrete antallet i Norge vil være opp til regionale og nasjonale myndigheter å avgjøre fra sak til sak – og til sjuende og sist er det opp til domstolene å tolke loven, sier Helgesen, som tror initiativet blir tatt godt imot.

Trues med anmeldelse

Derimot har det haglet med skeptiske reaksjoner mot forslaget, som har en høringsfrist neste uke. WWF har truet med søksmål dersom forslaget fører til flere felte ulv. Rasmus Hansson, talsmann for Miljøpartiet De Grønne, mener regjeringens forslag er det meste “crazy” han har hørt i norsk naturforvaltning.

– Nå har ulv blitt et dyr som kan drepes av en nær sagt hvilken som helst grunn. Om man skulle innføre tilsvarende kriterier for jakt, hogst og annen naturødeleggelse vil Donald Trump kanskje for første gang i sitt liv bli grønn av misunnelse, sier Hansson.

Også Senterpartiet, som har vært en av regjeringens største kritikere i den betente ulvesaken, er kritisk.

– Fremfor en forslag om lovendring, burde vi sett forslag til konkrete tiltak om hvordan Stortingets bestandsmål skal nås, sier parlamentarisk leder Marit Arnstad.

Støtte fra Hedmark

Norges Jeger- og fiskerforbund i Hedmark mener derimot forslaget er positivt.

– Det er jo dette vi har kjempet for hele tiden, så vi ser på dette som et positivt signal. Men nå er det viktig at det blir fortgang i saken for nå ligger bestandsmålet av ulv på over det dobbelte av hva Stortinget har vedtatt, sier leder Knut Arne Gjems til  NRK.

Norsk Bondelag er positive til tiltak for såkalt “supplerende fellingsgrunnlag for ulv”, men de mener det allerede i dag finnes hjemmel til å gjennomføre ulveforliket. I tillegg mener de den korte høringsfristen ikke styrker regjeringens sak.

– Tilliten til klima- og miljøminister Helgesen er allerede tynnslitt og med en så parodisk kort høringsfrist må man jo spørre seg om Helgesen faktisk er interessert i å lytte, sier leder Lars Petter Bartnes.

(©NTB)