Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) mener oppmyking av regelverket vil gjøre det lettere for innvandrere med sykepleie- eller lærerbakgrunn å komme ut i arbeidslivet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) mener oppmyking av regelverket vil gjøre det lettere for innvandrere med sykepleie- eller lærerbakgrunn å komme ut i arbeidslivet. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpixTerje Pedersen / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Myker opp regelverket for nyankomne lærere og sykepleiere

Nyankomne innvandrere som har bakgrunn som lærer eller sykepleier, skal få sjansen til å ta de delene av utdanningen de trenger for å få godkjenning i Norge.

Det er et av tiltakene i integreringsmeldingen som regjeringen legger fram onsdag.

– Mange har med seg en utdannelse fra det landet de kommer fra. Frem til nå har vi vært veldig lite flinke til å bruke den utdannelsen, sier innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) til NTB.

Regjeringen begynner med to utdanningsforløp, nemlig sykepleiere og lærere. Senere kan det bli aktuelt å utvide ordningen til også andre yrker, som ingeniører.

– Det er for å starte et sted. Vi skal i gang med denne ordningen i løpet av året, sier Listhaug.

Må lære norsk først

Hittil har reglene vært slik at dersom utdanningen ikke er godkjent i Norge, så må man ta hele utdanningsløpet på nytt. Det har ført til at mange gir opp og velger andre yrker som serveringsbransjen eller å kjøre drosje i stedet.

Regjeringen går inn for at det skal vurderes hva slags utdanningsbakgrunn søkere har, og hva som mangler i forhold til den norske utdanningen. Det vil gi den nyankomne mulighet til å ta bare de bolker som er nødvendig for å oppnå godkjent utdanning.

Høgskolen i Oslo og Akershus er i gang med å utarbeide et studieopplegg som vil la nyankomne ta utdanning bunkevis slik at de får en studiekompetanse tilsvarende den norske.

En forutsetning er at søkeren først lærer seg norsk og har språkkompetanse som er god nok for å kunne fungere som lærer eller sykepleier, understreker Listhaug.

Tilleggsutdanningen kan organiseres gjennom introduksjonsordningen eller gjennom arbeidsmarkedstiltak hos Nav.

– Vi trenger både lærere og sykepleiere i fleng framover, og det vil være veldig dumt å ikke bruke disse ressursene, sier hun.

– Lemper ikke på kravene

Tilretteleggingen skal gjøre det enklere å få innpass i det norske arbeidsmarkedet, påpeker kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H). Men ordningen innebærer ikke at man skal lempe på kravene, sier han.

Han vedgår at vurderingen av kompetanse og utdanningsbakgrunn i praksis kan bli mer krevende enn det først høres ut. Innvandrerne vil også ha behov for ulik tilleggsutdanning.

– Det kan være forskjell på hva du har hvis du er fra Syria, Afghanistan eller Etiopia og Eritrea, sier saksen.

Det finnes ingen oversikt over hvor mange innvandrere som har utdanning som de ikke har kunnet benytte i Norge. Regjeringen vil komme i gang med en mer detaljert kartlegging av nyankomne på asylmottakene i løpet av året.

– Det vil nettopp få på plass et system hvor vi raskt kan få kartlagt kompetansen til dem som kommer og raskt få sluset dem inn i et system, sier Listhaug.

(©NTB)