Fortsatt få asylsøkere til Norge

I april og mai kom det henholdsvis 229 og 227 søknader om asyl. Dette er det laveste nivået siden 1997. Til sammen i år er det kommet 3.051 asylsøkere til Norge, viser tall Utlendingsdirektoratet (UDI) la fram mandag.

Søkerne er fra 105 ulike land, men over halvparten av de vel 3.000 kommer fra bare fem land: Syria, Afghanistan, Eritrea, Irak og Somalia. Rundt 10 prosent av søkerne har oppgitt at de er enslige mindreårige. I fjor lå andelen enslige mindreårige på 17 prosent.

5.200 igjen i søknadsbunken

Ved utgangen av november var det totalt 14.910 beboere i norske asylmottak. Det er under halvparten av belegget ved årsskiftet. Rundt 15 prosent har fått endelig avslag på søknaden og er pålagt utreiseplikt, mens 13 prosent venter på klagebehandling etter avslag. Én av tre venter på å få tildelt kommune, mens 5.200 personer venter på at søknaden skal behandles.

Totalt har UDI behandlet 21.704 asylsøknader i årets elleve første måneder. Innvilgelsesandelen er på 53 prosent, det samme som i fjor. Det betyr at 11.721 personer har fått oppholdstillatelse i Norge. Nesten to av tre i denne gruppen er syrere, og rundt 15 prosent er fra Eritrea.

– Ryktet betyr mye

Svenskene har tatt imot rundt ti ganger så mange asylsøkere som Norge til nå i år og danskene dobbelt så mange. Til og med Finland har fått flere søkere enn Norge.

Sylo Taraku, rådgiver i Tankesmien Agenda og tidligere underdirektør i UDI, sier han er enig med regjeringen i at mye av årsaken er signalene om en streng politikk.

– Norge har fått et rykte på seg som streng, og slike rykter har en betydning, sa Taraku til Klassekampen lørdag.

Han er uenig i at Norge har Europas strengeste asylpolitikk. Norge har strammet inn på enkelte områder, men det har også andre land gjort, inkludert Sverige, peker han på. Taraku mener det først og fremst er retorikken som gjør at Norge fremstår som mye strengere,

– Norge har skapt et inntrykk av at det er vanskelig å få opphold og vanskelig å få familiegjenforening, sier han.

(©NTB)