Hvor er KS i kampen for åpenhet?

Er det nødvendig at by- og fylkesråd kan møtes i det skjulte, uten at innbyggerne får vite hva de diskuterer? Ja, mener Oslo og Bergen kommuner, som tirsdag denne uka argumenterte klart og tydelig for at offentlighetsloven må endres til å gi mer hemmelighold i parlamentarisk styrte kommuner.

Selv deltok jeg i høringen på vegne av Kommunal Rapport, og vår journalist Vegard Venli representerte Fagpressen. Vi tok tydelig standpunkt mot lovforslaget.

Oslo og Bergen har lenge vært uenige i lovtolkningen til Stortinget, Sivilombudsmannen, Justisdepartementet og ulike fylkesmenn. Så uenige er de i Oslo at de blant annet har sluttet å lage notater til byrådsmøtene, slik at det ikke er noen dokumenter å utlevere. Stort sett har denne sivile ulydigheten pågått i det stille. Kommunal Rapport klaget i 2011 praksisen inn for Sivilombudsmannen, og fikk selvsagt medhold.

Oslo og Bergen har fortsatt sin protestmarsj, og nå ligger det altså et lovforslag i Stortinget som kan gjøre lovbryterne til lovmakere: Det kan bli anledning til å hemmeligholde store deler av byrådets virksomhet. 

Beklageligvis sitter resten av kommunesektoren musestille og ser på. Det er som om man skulle tro at KS – som tilsynelatende ikke ønsker å gå i bresjen for en åpen forvaltning ved å protestere på forslaget – og Kommune-Norge håper Oslo og Bergen skal lykkes. For da får jo politikerne holde på med politisk debatt i fred. Uten innsyn og plagsomme spørsmål fra journalister og slitsomme innbyggere med tilgang til sosiale medier.

Det som overrasker meg, er at ikke de som støtter forslaget ser hvor alvorlig det er for lokaldemokratiet at slikt hemmelighold blir innført. For hva blir da det neste? At formannskap må kunne komme sammen uten at noen kjenner til det? Hvorfor ikke da også ha hemmelige kommunestyremøter når det ellers ville blitt for ubehagelig med offentlig debatt?

Politikere har et tillitsverv på åremål. Det er ikke reklamepregete dokumenter innbyggerne skal få på nåde for å evaluere om kommunen er styrt godt i siste valgperiode. Innsynet skal være fullstendig – selvsagt avgrenset av bestemmelser om taushetsplikt som vi allerede har i forvaltningsloven. Det inkluderer at eierne har rett til å vite hvor enige eller uenige politikerne er i byrådet, på samme måte som de får vite hvor enige og uenige de er i formannskapet eller kommunestyret.

Noen prøver å framstille det som om politikerne har blitt administrasjonssjefer i byrådskommunene. Men som jussprofessor Jan Fridthjof Bernt tydelig poengterte i høringen, var hele hensikten med parlamentarisme å flytte administrasjonens makt over til den politiske arena – ikke å gjøre byrådet til et rådmannskollegium. Det siste er jo nettopp det motsatte av å øke kommunestyrets makt – det fratar de folkevalgte muligheter for reell innflytelse. 

Tilhengerne av forslaget mener at politikere må kunne komme sammen og diskutere om for eksempel en sak skal fremmes eller ei. Selvsagt må de det, og det er også klare bestemmelser i lovverket i dag som åpner for hemmelighold i noen tilfeller.

Oslo og Bergen er også bekymret for at uferdige utredninger blir kjent. Det skjer ofte i formannskap at politikerne sender saker tilbake til administrasjonen for ytterligere utredning. På akkurat samme måte kan flertallet i et byråd si at denne saken tar vi senere.

Noe av det mest kritiske med forslaget er at innbyggerne risikerer aldri å bli kjent med saker som byrådet velger ikke å gå videre med. Dette er også vesentlig informasjon for velgerne.

Forkjemperne for forslaget mener også at det vil være mer effektivt å slippe innsyn. Men det er en misforståelse. Innsyn er ikke ineffektivt, det kan være ubehagelig. Det er to forskjellige ting. Å ta avgjørelser effektivt er noe helt annet enn å ta effektive avgjørelser. Det første handler om å gjøre noe raskt – det andre handler om å gjøre noe riktig. Den svært populære boka «Tenke, fort og langsomt» av Daniel Kahneman beskriver dette på en meget god måte.

Uansett er det ineffektivt å vedta et svakt utredet forslag om å endre offentlighetsloven nå, mens det pågår en evaluering av samme lov – og det er et utvalg i gang som utreder en ny kommunelov. Spørsmålet hører hjemme i disse prosessene.

Holdningene som kommer for dagen i denne saken må Kommune-Norge selv gå i bresjen for å bekjempe. Mindre innsyn er en regelrett trussel mot lokaldemokratiet. Har ikke eierne innsyn, kan kanskje de folkevalgte like gjerne erstattes av grå statsbyråkrater?

KS må slutte å sitte musestille og delta i debatten med en tydelig melding: Lokaldemokrati og effektiv drift av Kommune-Norge er ikke mulig uten åpenhet.

For dem som er spesielt interessert – her er det jeg selv sa på vegne av Kommunal Rapport i høringen på Stortinget tirsdag:

HØRING OM ENDRING AV OFFENTLIGHETSLOVEN

Kommunal Rapport er Kommune-Norges avis, vi er sterkt engasjert for best mulig rammevilkår for kommunene og lokaldemokratiet, hvor åpenhet er en helt sentral verdi. Vi er litt overrasket over at vi i dag må delta i en høring hvor de som over år har ignorert Stortingets ombudsmann og motarbeidet viktige deler av offentlighetsloven, kan få vedtatt et forslag med udemokratiske trekk.

Innbyggerne er kommunens eiere og aksjonærer. Det er deres aksjekapital de folkevalgte forvalter på åremål. Den beste måten å sikre at eierne får god og riktig informasjon om forvaltningen, er ved at eierne har fullt innsyn i prosessene – begrenset av gode unntaksbestemmelser forankret i forvaltningsloven.

Kommunal Rapport klaget i 2011 på den ulovlige praksisen i Oslo og Bergen, som går helt på tvers av de klare lovtolkningene fra fylkesmann, Sivilombudsmannen, lovforarbeidene til offentlighetsloven fra Justisdepartementet og Stortinget selv. Vi fikk selvsagt medhold i klagen.

Forslaget som nå er lagt fram, vil svekke den demokratiske kontrollen med kommuner og fylkeskommuner som velger parlamentarisme. Forslaget vil bety flere lukkete rom og dermed mindre effektiv bruk av kommunale midler. Som kjent fra New Public Management-teori fremmes effektiviteten ved at kommunale virksomheter eksponeres for evaluering – altså at eierne kan følge med på objektivt grunnlag, ikke være prisgitt reklamen fra kommunikasjonsrådgiverne. Mange økonomiske skandaler i Kommune-Norge de siste årene har én fellesnevner: De har blitt til i lukkete rom.

Politisk debatt skal foregå i det offentlige. Velgerne skal vite hva partiene og representantene faktisk mener, ikke bare få servert hva noen har blitt enige om i dølgsmål. Byrådene erstatter rådmannen og i praksis formannskapet. Et byråd er ingen regjering, det er bare å se på sakskartene. Det har aldri vært meningen at vi med byråd skulle miste en arena for offentlig politisk debatt. Hvis vi ikke engang får vite hva byrådet skal diskutere, ved at sakslister skal være hemmelige, er det veldig langt unna det jeg vil betegne som et lokaldemokrati.

Resten av vår tilmålte tid vil vår faste spaltist Jan Fridthjof Bernt bruke. Han kan nok regnes som Norges fremste juridiske ekspert på det kommunale lovverk.

Ole Petter Pedersen, Kommunal Rapport, 12. mai 2015