Solid seier til sofavelgerne
Det norske demokratiet er ikke truet selv om «hjemmesitterpartiet» ble størst.
– Jeg skjønner ikke hvorfor jeg skal stemme. Kommunen bestemmer jo ingenting. Nynorsk må vi ha, uansett hva kommunen mener, sukket 17-åringen noen dager før valget.
Jeg satte i gang med å overbevise henne om at: «Jo da, lokalpolitikerne har stor innvirkning på livene våre. Bare tenk på hvor mange lærere hver klasse skal ha, om ungene i barnehagen skal gå i friluftsbarnehage eller ikke, hvor det skal bygges hus og om eldre fortsatt skal kunne spise billig mat på seniorsentrene.»
Trolig tenker mange som min 17-åring, som for øvrig bor i Oppegård, der 17-åringer hadde stemmerett i år. I alle fall ble årets valgdeltakelse den laveste siden 2003, med bare 59,9 prosent i kommunevalget og litt over 55 prosent i fylkestingsvalget. Og nå roper både politikere, valgforskere og kommentatorer varsku om at denne passiviteten svekker grunnlaget for folkestyret.
Men vi har ennå noen prosenter å gå på før vi når valgdeltakelsen i land som vi fortsatt kaller demokratier. Valgdeltakelsen ved lokalvalg i Storbritannia, Portugal og Litauen er bare rundt 40 prosent.
Valgdeltakelse er heller ikke den eneste forutsetningen for et demokrati. Det er også viktig at alle har mulighet til å stemme, at de som er stemmeberettiget representerer alle lag i befolkningen, at det er ytringsfrihet, at pressen er kritisk og at styringsorganene fungerer.
Valgdeltakelse er heller ikke den eneste forutsetningen for et demokrati Berit Almendingen
Det vil bli et problem hvis det politiske engasjementet blir så lavt at partiene får problemer med å få folk til å stille til valg i 2019. SV og Frp hadde et slikt problem i år. SV stilte til valg i ti færre kommuner. Tallet for Frp var 33. Samtidig stilte MDG lister i 55 flere kommuner, og Partiet de Kristne slo til med 68 lister flere lister. Det er altså ingenting som tyder på at interessen for å delta aktivt i politikk faller.
Valgforskere sier at folk deltar i valg hvis de finner det meningsfylt, hvis de oppfatter at partiene skiller seg tydelig fra hverandre og hvis de finner et parti som i tilstrekkelig grad ivaretar deres interesser og verdier.
Dette er et gode tips til politikerne som vil øke valgdeltakelsen. For kun å oppfordre folk til å bruke stemmeretten uansett hvilket parti de vil stemme på, er like nytteløst som å si at det ikke vil ta mer enn en time å lese saksdokumentene før et kommunestyremøte.
Politikerne bør heller bruke sosiale og lokale medier aktivt og engasjere innbyggerne i sakene de behandler og valgene de skal ta. De bør kjøre full åpenhet i saksgangen. Og samarbeide med samfunnsfaglærere om å arrangere høringer i samarbeid med ungdomsskolene og de videregående skolene.
Da kan det hende at 16- og 17-åringene ville bli mer engasjerte. Hjelper ikke det, og politikerene er nervøs for å havne på bunnlista for velgeroppslutning i 2019, bør de vurdere om kommunene er viktige nok for folk, eller om lokalpolitikernes makt bør økes.