Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Her er nøkkeltallene og metoden bak Kommunebarometeret 2017

Aldri før har Kommunebarometeret vært en så omfattende måling som i 2017. Sektorene pleie og omsorg og vann, avløp og renovasjon er til dels betydelig forbedret. Her finner du oversikten over alle nøkkeltall som er med i barometeret, hvor de kommer fra og hvorfor de er med.

Målingen er større enn noen gang og betydelig omarbeidet innen pleie og omsorg og vann, avløp og renovasjon.

Hva er Kommunebarometeret?

Kommunebarometeret er en sammenlikning av landets kommuner, basert på til sammen 141 nøkkeltall innen 12 ulike sektorer. Hensikten er å gi beslutningstakere – særlig lokalpolitikere – en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver.

Tallene er i hovedsak hentet fra Statistisk sentralbyrås Kostra-database, endelige tall for 2016. I tillegg har vi hentet offentlig statistikk fra en del andre kilder, både andre tall fra SSB, Utdanningsdirektoratet, Helsedirektoratet, Folkehelseinstituttet og Norsk kulturindeks fra Telemarksforsking.

I hovedsak gir Kommunebarometeret 2017 informasjon om driften i 2016, men noen data publiseres så sent på året at det er 2015-tallene som brukes i årets barometer. Praksisen har vært den samme siden vi startet målingen for åtte år siden.

Hvorfor gjør Kommunal Rapport dette?

Vi ønsker at alle lokalpolitikere skal kunne få et oversiktlig og uhildet bilde av hvordan kommunen driver. Det er utrolig vanskelig å finne fram i talljungelen, derfor rangerer vi og gir karakterer – for å gjøre bildet lettere å lese. Barometeret gir mulighet for å stille spørsmål og ikke minst la de mindre gode lære av de beste. Det er mulig å lage en konsentrert oversikt med få indikatorer som gir et bilde av hvordan kommunen ligger an. Men det blir selvsagt ikke perfekt.

Hva forteller slike rangeringer?

En rangering er nettopp det – ikke en kvalitetskontroll. Det er naturlig at en kommune har noen gode og noen dårlige plasseringer. En kommune med lavt inntektsnivå vil også generelt ha dårligere plasseringer enn en kommune med høye inntekter. Likevel ser vi at en del kommuner klart skiller seg ut, og det er som regel store forskjeller mellom de beste og svakeste kommunene innen hver sektor.

I små kommuner kan selvsagt spesielle forhold gi kraftige utslag. Det er viktig å se etter årsaken til at kommunen kommer godt eller dårlig ut. En dårlig karakter kan også ha en god forklaring. Plasseringen på Kommunebarometeret er ikke alltid fasiten.

Hva er de største endringene i årets barometer?

Hva som måles i kommunesektoren forandres over tid, og vi prøver hvert år å hente ut de mest interessante dataene. I år har vi gjort store endringer innen pleie og omsorg (tidligere kalt eldreomsorg) og vann, avløp og renovasjon (VAR). Innen pleie og omsorg har vi fått bistand fra flere utenfor redaksjonen for å plukke ut flere relevante indikatorer for det totale tilbudet. Blant annet har vi fra i år fått med indikatorer som gjelder tilbudet til funksjonshemmete. Innen VAR-sektoren har vi fått konkrete innspill fra bransjen selv via organisasjonen Norsk Vann, som vi har lyttet til og i all hovedsak fulgt.

I noen tilfeller splitter vi også nå nøkkeltall som tidligere var slått sammen. For eksempel er nå tid med lege og fysioterapeut på sykehjem to ulike nøkkeltall, fordi dette gir mer presis informasjon om hvilken av de to tjenestene kommunene er gode eller dårlige på.

Sektoren miljø og ressurser har i år også fått inn nøkkeltall knyttet til samferdsel, nemlig vedlikehold av kommunale veier.

Det blir vanskelig for kommunen å forbedre seg, når indikatorene byttes ut

Vi ønsker ikke å endre for mye, men noen ganger er det nødvendig. I andre tilfeller kommer det nye nøkkeltall som egner seg bedre enn de vi tidligere har brukt. I tillegg er det viktig at kommunen måler egen utvikling ut fra hva kommunestyret definerer som viktigst, og ikke bare tilpasser seg det måleverktøyet man bruker.

Teller alt likt?

Nei. Grunnskole og pleie og omsorg er viktigere tjenester enn saksbehandling og kultur, for eksempel. Derfor har de to viktigste sektorene en vekt hver på 20 prosent, mens økonomi, barnevern og barnehage er vektet 10 prosent hver. De minst viktige sektorene har en vekt på bare 2,5 prosent. Kommunal Rapport står for vektingen, som skiller mellom de viktigste og ikke fullt så viktige nøkkeltallene.

Vektingen har en viss betydning for hvordan en del kommuner kommer ut, men den er også ment som en hjelp leserne for å forstå hva redaksjonen regner som viktigst og mest interessant.

Av endringene fra i fjor kan vi trekke fram at frafall på videregående skole er vektet ned ettersom det tross alt også er fylkeskommunens ansvar.

Hvor er de største svakhetene?

Noen kommuner kan rapportere feil, og andre kommuner mangler data. De lavt vektete sektorene har til dels nøkkeltall hvor det mangler mange data. Ellers er den største svakheten at interessante faktorer ikke blir målt i det hele tatt. Vi kan bare ta med data som publiseres hvert år, og som er fordelt på alle kommuner.

Her er de 141 nøkkeltallene i barometeret

NøkkeltallForklaringKilde
Grunnskole(teller 20 % i barometeret) 
AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste fire årSSB setter sammen avgangskarakterer og eksamensresultat på 10. trinn til en egen indikator kalt “grunnskolepoeng”. Dette er resultatet i de fire siste skoleårene (2012/13-15/16). Et gjennomsnitt fanger saktere opp vesentlige endringer, men reduserer samtidig problemet med tilfeldige variasjoner i særlig små kommuner.SSB (Kostra)
AVGANGSKARAKTERER: Snitt grunnskolepoeng (10. trinn) siste årSSB setter sammen avgangskarakterer og eksamensresultat på 10. trinn til en egen indikator kalt “grunnskolepoeng”. Dette er resultatet i siste skoleår (2015/16).SSB (Kostra)
FRAFALL: Andel elever fra kommunen som har fullført og bestått videregående innen fem årStatistikken kommer fra SSB, men Kommunal Rapport har fått kommunevise tall. Viser andel av elever som begynte på videregående skole, som hadde fullført og bestått innen fem år senere.Statistisk sentralbyrå
NP 5. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire årGrunnlaget kommer fra Utdanningsdirektoratet. Antall elever ved hver prøve ble ikke kjent før i 2014. Inntil videre vektes alle prøver like mye. Snitt siste fire år brukes for å motvirke problemet med at få elever kan ha tatt de enkelte prøvene i småkommuner. Siste data er fra 2016.Utdanningsdirektoratet
NP 8. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire årGrunnlaget kommer fra Utdanningsdirektoratet. Antall elever ved hver prøve ble ikke kjent før i 2014. Inntil videre vektes alle prøver like mye. Snitt siste fire år brukes for å motvirke problemet med at få elever kan ha tatt de enkelte prøvene i småkommuner. Siste data er fra 2016.Utdanningsdirektoratet
NP 9. TRINN: Gjennomsnitt nasjonale prøver siste fire årGrunnlaget kommer fra Utdanningsdirektoratet. Antall elever ved hver prøve ble ikke kjent før i 2014. Inntil videre vektes alle prøver like mye. Snitt siste fire år brukes for å motvirke problemet med at få elever kan ha tatt de enkelte prøvene i småkommuner. Siste data er fra 2016.Utdanningsdirektoratet
SKOLEBIDRAG: Skoleresultater korrigert for sosiale faktorer på ungdomstrinnet - snitt siste to årSSB-basert rapport fra januar 2017 hvor foreldrenes utdanning, innvandrerandel og sosiale forskjeller er brukt for å vurdere skolenes bidrag til elevenes resultater. SSB har oppgitt snitt for to skoleår samlet. Vi bruker snittet for de to årene i hvert enkelt år. Endringer vil derfor bare komme til syne annethvert år. Siste data er fra 2015.Statistisk sentralbyrå
UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk - engelsk og matematikk - 1.-7. trinnGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Antall lærere med fordypning i fagene delt på antall lærere som underviser i fagene.Utdanningsdirektoratet
UTDANNING: Andel lærere med kompetanse til å undervise i norsk - engelsk og matematikk - 8.-10. trinnGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Antall lærere med fordypning i fagene delt på antall lærere som underviser i fagene.Utdanningsdirektoratet
UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning - 1.-7. trinnGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av lærerne som både har pedagogikk og høyere utdanning.Utdanningsdirektoratet
UTDANNING: Andel lærere med godkjent lærerutdanning - 8.-10. trinnGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av lærerne som både har pedagogikk og høyere utdanning.Utdanningsdirektoratet
TRIVSEL: 7. trinn - snitt siste fem årData fra Elevundersøkelsen, presentert av Folkehelseinstituttet som et gjennomsnitt for de siste fem årene. Viser hvor stor andel av elevene på 7. trinn som sier de trives godt på skolen.Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
TRIVSEL: 10. trinn - siste fem årData fra Elevundersøkelsen, presentert av Folkehelseinstituttet som et gjennomsnitt for de siste fem årene. Viser hvor stor andel av elevene på 10. trinn som sier de trives godt på skolen.Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 1.-4. trinn - snitt siste fire årGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har spesialundervisning.Utdanningsdirektoratet
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 5.-7. trinn - snitt siste fire årGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har spesialundervisning.Utdanningsdirektoratet
SPESIALUNDERVISNING: Andel elever med spesialundervisning 8.-10. trinn - snitt siste fire årGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har spesialundervisning.Utdanningsdirektoratet
LEKSEHJELP: Andel elever 1.-4. trinn som har leksehjelpGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har leksehjelp. Vi kjenner ikke etterspørselen etter leksehjelp.Utdanningsdirektoratet
LEKSEHJELP: Andel elever 5.-7. trinn som har leksehjelpGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har leksehjelp. Vi kjenner ikke etterspørselen etter leksehjelp.Utdanningsdirektoratet
LEKSEHJELP: Andel elever 8.-10. trinn som har leksehjelpGrunnlaget kommer fra GSI-databasen til Utdanningsdirektoratet. Andelen av elevene som har leksehjelp. Vi kjenner ikke etterspørselen etter leksehjelp.Utdanningsdirektoratet
   
Pleie og omsorg(teller 20 % i barometeret) 
BEMANNING: Andel ansatte med fagutdanningAndelen av ansatte (brukerrettete årsverk) som har fagutdanning. I utgangspunktet vil det være en sammenheng mellom kvaliteten som leveres i tjenesten, og andelen med fagutdanning. Tall publisert i Kostra (SSB).SSB (Kostra)
SYKEHJEM: Andel av beboere i institusjon totalt med omfattende bistandsbehovI utgangspunktet bør en høy andel av de som bor på institusjon, også ha et omfattende behov for tjenester. Tall publisert i Kostra (SSB).SSB (Kostra)
DEMENTE: Andel plasser til demente - mot antall over 80 år på sykehjemAntall plasser i skjermet enhet, delt på antall over 80 år som bor på sykehjem. Nasjonale anslag tilsier at fire av fem over 80 år på sykehjem, har en grad av demens. Tall publisert i Kostra (SSB).SSB (Kostra)
KORTTIDSPLASSER: Andel korttidsplasser av alle totalt antall plasser med heldøgns omsorgAntall plasser som er avsatt til tidsavgrenset opphold, målt mot antall plasser med heldøgns omsorg totalt. Tallene er hentet fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BEMANNING: Tid med lege på sykehjemGjennomsnittlig tid med lege per beboer på sykehjem, per uke. Tallene kommer fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BEMANNING: Tid med fysioterapeut på sykehjemGjennomsnittlig tid med fysioterapeut per beboer på sykehjem, per uke. Tallene kommer fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
ENEROM: Andel brukertilpasset enerom på sykehjem med bad/wcAndel av plassene på sykehjem som er moderne enerom tilsvarende dagens husbankstandard. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
DAGTILBUD: Antall vedtak om dagaktivitet - målt mot andel over 80 år som ikke bor på institusjonAntall vedtak om dagaktivitet, målt mot en hovedmålgruppe: De over 80 år som ikke er på institusjon. Siste data er fra 2015. Kilde: Helsedirektoratet.Helsedirektoratet
REHABILITERING: Plasser avsatt til rehabilitering i institusjon per 1.000 innbyggere over 67 årAntall plasser avsatt til rehabilitering på sykehjem, målt mot hvor mange innbyggere over 67 år kommunen har. Tallene kommer fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
PROFIL: Gjennomsnittlig antall tildelte timer i uken - hjemmesykepleieAntall timer av hjemmesykepleie per mottaker. Tall kommer fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
HJEMMETJENESTE: Andel vedtak om hjemmetjenester som iversettes innen 15 dagerAv vedtakene som fattes om å gi hjemmetjenester, hvor mange blir satt ut i livet innen 15 dager? Målt mot totalt antall vedtak, inkludert vedtak hvor effektuering ikke er registrert. Tall fra Helsedirektoratet, siste data er fra 2015.Helsedirektoratet
SAMHANDLING: Antall døgn på sykehus for utskrivningsklare pasienter - per 10.000 innb.Kilden er statistikk publisert av Helsedirektoratet. Antall døgn utskrivningsklare / antall innbyggere. NB: Det kan være avvik mellom denne statistikken og antall døgn kommunen blir fakturert for fra helseforetaket.Helsedirektoratet
TRYGGHET: Antall trygghetsalarmer - målt som andel av hjemmeboende eldre over 80 årHvor mange trygghetsalarmer er registrert i kommunen? Den relevante gruppa å måle mot er antallet over 80 år som bor hjemme. En feilkilde er at andre kan levere trygghetsalarmer uten at det er registrert i statistikken. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BEMANNING: Årsverk av ergoterapeut per 1.000 innb. over 80 årAntall ergoterapeuter i kommunen målt mot innbyggere over 80 år. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BEMANNING: Årsverk av geriatrisk sykepleier per 1.000 innb over 80 årAntall geriatriske sykepleiere i kommunen målt mot innbyggere over 80 år. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
HJEMMETJENESTE: Mottakere av matombringing - gruppa over 80 år som ikke bor på institusjonHvor mange av de over 80 som bor hjemme, får mat brakt hjem til seg? Tall fra Helsedirektoratet, siste data er fra 2015.Helsedirektoratet
FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i arbeid og studierAndel av de som har bedt om bistand, som har fått den. De som bare delvis har fått innfridd ønsket sitt, er ikke med i statistikken. Tallene kommer fra Helsedirektoratet, siste år med data er 2015.Helsedirektoratet
FUNKSJONSHEMMETE: Andel med funksjonshemminger som får bistand til å delta i organisasjonsarbeid - kultur eller fritidsaktiviteterAndel av de som har bedt om bistand, som har fått den. De som bare delvis har fått innfridd ønsket sitt, er ikke med i statistikken. Tallene kommer fra Helsedirektoratet, siste år med data er 2015.Helsedirektoratet
FUNKSJONSHEMMETE: Mottakere av BPA - støttekontakt og omsorgslønn per 1.000 innbyggereSamlet gir dette et relativt godt bilde på tilbudet til særlig unge funksjonshemmete. Tallene er hentet fra Kostra (SSB) og lagt sammen. Om en person mottar to eller tre av disse tjenestene, vil vedkommende dermed bli talt flere ganger.SSB (Kostra)
   
Barnevern(teller 10 % i barometeret) 
ÅRSVERK: Stillinger med fagutdanning - per 1.000 barn 0-17 årAntallet ansatte i barnevernet med fagutdanning, målt mot hvor mange mindreårige som faktisk bor i kommunen. Tallene kommer fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser m behandlingstid under 3 mndAntall undersøkelser som er avsluttet innen 3 måneder, målt mot antall avsluttete undersøkelser totalt. Tallene kommer fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
SAKSBEHANDLINGSTID: Andel undersøkelser med behandlingstid under 3 mnd - snitt siste fire årAntall undersøkelser som er avsluttet innen 3 måneder, målt mot antall avsluttete undersøkelser totalt, snitt for de fire siste årene (noe som motvirker tilfeldige svingninger i små kommuner og kan vise trender). Tallene kommer fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
PLAN: Andel barn med utarbeidet planAntall barn med tiltak i barnevernet, som har en tiltaksplan. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
PLAN: Andel barn med utarbeidet plan - snitt siste fire årAntall barn med tiltak i barnevernet, som har en tiltaksplan. Tidsserie med snitt for de fire siste årene. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplanAntall barn som har omsorgstiltak i barnevernet, og som også har en omsorgsplan (lovpålagt). Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
PLAN: Andel barn under omsorg som har omsorgsplan - siste fire årAntall barn som har omsorgstiltak i barnevernet, og som også har en omsorgsplan (lovpålagt). Tidsserie over fire år. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
TILTAK I HJEMMET: Andel saker med tiltak i hjemmetAndel av sakene med tiltak per nyttår, hvor tiltaket er i hjemmet (i stedet for omplassering). Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
TIDLIG INNSATS: Netto utgifter til forebygging - helsestasjon og skolehelsetjenesteKommunens netto utgifter målt mot antall barn under 5 år. Indikasjonene er at kommuner som har stor tidlig innsats kan få lavere barnevernutgifter på senere tidspunkt. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
SAKSBEHANDLING: Avsluttede undersøkelser - per årsverk knyttet til saksbehandling og adm.Antall avsluttete undersøkelser, målt mot antall årsverk til saksbehandling. I dette tilfellet er mange saker avsluttet per årsverk positivt. Tall er fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BRUKERPERSPEKTIV: Brukerundersøkelser siste fire årI hvor mange av de siste fire årene har kommunen oppgitt at den har hatt brukerundersøkelse i barnevernet? Om kommunen har brukerundersøkelse er det ingen garanti for at brukeren blir lyttet til, men det er første steg i den retning. Tall er fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
   
Barnehage(teller 10 % i barometeret) 
BEMANNING (KB): Oppholdstimer per årsverk i kommunale barnehagerAntall oppholdstimer, korrigert for barnas alder, per årsverk. Tall er fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
FAGUTDANNING (KB): Andel styrere og ledere med godkjent utdanningAntall styrere og pedagogiske ledere i kommunale barnehager som har pedagogisk utdanning, målt mot antall styrere og ledere totalt. I noen tilfeller har kommunene ikke oppgitt hvor mange som har pedagogisk utdanning. Vi har da antatt at svaret er null. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
FAGUTDANNING (KB): Andel ansatte i kommunale barnehager med relevant utdanningAntall ansatte i kommunale barnehager som enten har utdanning som barnehagelærer, eller annen pedagogisk utdanning, målt mot antall ansatte totalt. I den endelige utgaven har vi holdt styrere og ledere utenom denne beregningen, slik at de ikke teller “dobbelt” (se nøkkeltallet over). Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
ETTERSPØRSEL: Andel med rett på plass - som står på ventelisteBarn med rett på plass på venteliste, delt på summen av antall 1-åringer med rett på plass og plass, pluss barn med rett på plass på venteliste. Gjelder alle barnehager. Tall fra Kostra (SSB). Vær oppmerksom på at det i tallet ligger søknader for barn bosatt i andre kommuner, som ikke har rett på plass i kommunen det er søkt om plass i. Tallet sier heller ikke noe om hvor mange som faktisk ikke fikk plass til slutt, dette publiseres beklageligvis ikke årlig nasjonalt, etter det Kommunal Rapport kjenner til.SSB (Kostra)
KJØNN: Andel ansatte som er menn - alle barnehagerAntall menn som er ansatt i alle barnehager, målt mot antall ansatte totalt. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage siste årMåler hvor stor andel av barn som er minoritetsspråklige, som faktisk går i barnehagen. Antall barn i kommunen telles 1. januar, antall barn i barnehagen telles 15. desember. SSB regner ikke med at forskjellen i telletidspunkt har stor praktisk betydning. Tall fra Kostra (SSB).Helsedirektoratet
MINORITET: Andel av minoritetsspråklige barn som går i barnehage - snitt siste fire årMåler hvor stor andel av barn som er minoritetsspråklige, som faktisk går i barnehagen. Tidsserie over fire år for å motvirke tilfeldige variasjoner og fange opp langsiktige trender. Antall barn i kommunen telles 1. januar, antall barn i barnehagen telles 15. desember. SSB regner ikke med at forskjellen i telletidspunkt har stor praktisk betydning. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
AREAL (KB): Leke- og oppholdsareal per barn i kommunale barnehagerInnearealet per barn i kommunale barnehager. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
   
Helse(teller 7,5 % i barometeret) 
LEGEDEKNING: Andel legeårsverk per 10.000 innbyggereIndikatoren viser legedekningen (både kommunalt ansatte og privatpraktiserende) til 232 (forebygging, skole- og helsestasjonstjeneste), 233 (forebyggende arbeid, helse og sosial), 241 (diagnose, behandling, rehabilitering, 253 (pleie i institusjon)og 120 (administrasjon) målt i antall beregnede årsverk i forhold til antall innbyggere. Årsverk beregnes på basis av avtalte timeverk i en representativ uke ved utgangen av året.SSB (Kostra)
HELSESØSTER: Antall årsverk per 10.000 innbyggere under 5 årData er basert på statistikk fra A-ordningen. Kommuner som ikke står oppgitt med helsesøster får blank verdi, da disse sannsynligvis leier inn tjenesten fra andre. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
PSYKISK HELSEARBEID: Antall med videreutdanning per 10.000 innbyggereAntall ansatte som har videreutdanning innen psykisk helsearbeid i både kommunehelsetjeneste og pleie- og omsorgstjenester. Data hentes fra NAVs Aa-register (stillingsdata) og Nasjonal Utdanningsbase (NUDB). Tall fra Kostra (SSB). SSB anbefaler å bruke denne indikatoren i stedet for årsverk av psykiatriske sykepleiere, som vi tidligere har brukt.SSB (Kostra)
JORDMOR: Antall årsverk per 10.000 fødteData er basert på statistikk fra A-ordningen. Kommuner som ikke står oppgitt med jordmor får blank verdi, da disse sannsynligvis leier inn tjenesten fra andre. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
INNLEGGELSER: Antall innleggelser på sykehus per 1.000 innbyggereAntall innleggelser på sykehus, målt per 2. tertial 2016. Vi har estimert innleggelser for hele året for å ha sammenliknbar statistikk bakover i tid. Endelige tall kommer fra Helsedirektoratet i løpet av våren.Helsedirektoratet
SKOLEHELSE: Andel barn m fullført undersøkelse innen utgangen av 1. trinnBeregner antall barn med fullført helseundersøkelse, målt mot antall barn som er 5 og 6 år gamle. I små kommuner med veldig stor variasjon i disse to årskullene kan beregningen bli unøyaktig. Tall fra Kostra (SSB). Alle som har rapportert flere fullførte undersøkelser enn de har barn, er satt til 100 prosent i tabellene.SSB (Kostra)
HJEMMEBESØK: Andel hjemmebesøk - nyfødte innen to uker etter hjemkomstNoen kommuner teller antall besøk, og ikke antall barn som har fått besøk. Disse vil framstå for godt i statistikken. Alle som har rapportert flere besøk enn fødsler, er satt til 100 prosent i tabellene. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
VAKSINE: Andel 2-åringer som er med i vaksinasjonsprogrammetAndelen barn som er dekket av vaksinasjonsprogrammet. Data publiseres av Folkehelseinstituttet. Kun data for 2013 til 2016.Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
VAKSINE: Andel 9-åringer som er vaksinert mot meslingerAndelen av 9-åringer som er vaksinert mot meslinger i løpet av siste femårsperiode. Data kommer fra Folkehelseinstituttet.Folkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
MEDISINBRUK: Total medisinbruk - per 10.000 innbyggerePubliseres av FolkehelseinstituttetFolkehelseinstituttet, kommunehelsestatistikk
FOREBYGGING: Netto driftsutgifter forebygging - kr per innb - snitt fire årMålt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
   
Sosialtjeneste(teller 7,5 % i barometeret) 
STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 18 og 24 årHvor lenge en som får sosialhjelp, mottar stønaden. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
STØNADSTID: Snitt stønadslengde for mottakere mellom 25 og 66 årHvor lenge en som får sosialhjelp, mottar stønaden. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
STØNADSTID: Andel som går over 6 måneder på stønadAv alle som har fått sosialhjelp, hvor mange har fått den i over 6 måneder? Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
ØKONOMI: Andel av mottakerne som har sosialhjelp som hovedinntektskildeHvor stor andel av de som får sosialhjelp, som har denne inntekten som hovedinntekt. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
AKTIVITET: Mottakere av kvalifiseringsstønad - andel av dem som går over 6 mnd på sosialhjelpLangtidsmottakere er en hovedmålgruppe for kvalifiseringsprogrammet. Vi tar antallet som har fått kvalifiseringsstønad og måler mot antallet som går lenge på stønad. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
ØKONOMISK RÅDGIVNING: Brukere som får gjeldsråd - som andel av langtidsmottakereSosialhjelpsmottakere som har fått økonomisk rådgivning i forbindelse med utbetaling, pluss antall saker hvor det er gitt økonomisk rådgivning til personer som ikke mottar stønad. Er målt mot de som får sosialhjelp over 6 måneder, siden vi antar dette er den gruppa som vil kunne ha størst praktisk behov for gjeldsrådgivning. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BOLIG: Andel søknader om kommunal bolig som blir innvilgetMåler antall søknader om kommunal bolig og hvor mange som blir innvilget. Tanken er at om kommunen innvilger få søknader, kan det være en indikator på et behov som ikke blir møtt. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
INDIVIDUELL PLAN: Brukere som har individuell plan - som andel av langtidsmottakereAntall som får sosialhjelp som også har en individuell plan, målt mot hvor mange som går lenge på stønad. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
AKTIVITET: Andel av sosialhjelpsmottakere som ikke søker jobbHvor mange av sosialhjelpsmottakerne søker ikke arbeid? Ideelt sett bør så mange som mulig være arbeidssøkende, selv om det praktisk sett ikke er mulig å komme til 100 prosent. I endelig tabell har vi korrigert for hvor mange som har trygd som hovedinntekt. Dette nøkkeltallet er usikkert, og må brukes med varsomhet. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
AKTIVITET: Netto driftsutgifter til kvalifiseringsprogrammet per brukerMålt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
KRISESENTER: Totale kostnader til krisesenter - per innbyggerMålt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
   
Kultur(teller 2,5 % i barometeret) 
IDRETT: Netto driftsutgifter til idrett og idrettsanlegg per innbyggerNetto utgifter til idrett og anlegg, funksjon 380 og 381. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BARN OG UNGE: Netto driftsutgifter til aktivitetstilbud for barn og ungeNetto utgifter funksjon 231. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek - per innbyggerMålt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BIBLIOTEK: Netto utgifter til bibliotek - per besøkNetto utgifter delt på antall besøk. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BIBLIOTEK: Utlån alle medier fra folkebibliotek per innbyggerTall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BIBLIOTEK: Andel av voksne som er aktive lånere på biblioteket (fra Norsk kulturindeks - Telemarksforsking)Hentet fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking. Andelen av innbyggerne over 18 år som faktisk har lånt fra biblioteket det siste året.SSB (Kostra)
BIBLIOTEK: Besøk i folkebibliotek per innbyggerTall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
KINO: Kinobesøk per innbyggerTall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
SYSSELSATTE: Ansatte kulturarbeidere i kommunen (fra Norsk Kulturindeks - Telemarksforsking)Hentet fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking. Antall ansatte innen kunstnerisk produksjon, kulturformidling og media per 1.000 innbyggere.Norsk kulturindeks, Telemarksforskning
MUSIKKSKOLE: Andel av elevene som går på kommunens musikk- og kulturskoleTall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
MUSIKKSKOLE: Antall timer per elev (fra Norsk Kulturindeks - Telemarksforsking)Hentet fra Norsk kulturindeks, Telemarksforsking. Hvor mange timer undervisning hver elev får i musikk- og kulturskolen.Norsk kulturindeks, Telemarksforskning
FRITIDSSENTER: Antall besøk i året - per innb. under 20 årTall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
FRIVILLIGE: Andel av kulturutgiftene som er overført til frivilligeOverføringer til frivillige organisasjoner, målt mot netto driftsutgifter innen kultur. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
   
Økonomi(teller 10 % i barometeret) 
DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste år - i prosent av brutto driftsinntekterNetto driftsresultat, korrigert for netto utgift/inntekt funksjon 170/171 (premieavvik), bruk av og avsetning til bundne fond. Før 2014: Også korrigert for momsrefusjon på investeringer. Datagrunnlag hentet fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
DRIFTSRESULTAT: Korrigert netto driftsresultat siste fire år - i prosent av brutto driftsinntekterKorrigert netto driftsresultat sett over tid. Datagrunnlag hentet fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
DRIFTSRESULTAT: Brutto driftsresultat siste år i prosent av brutto driftsinntekterBrutto driftsresultat inneholder ikke finansinntekter- og utgifter, og er heller ikke korrigert i motsetning til netto driftsresultat. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
DISPOSISJONSFOND: I prosent av brutto driftsinntekterSummen av disposisjonsfond, regnskapsmessig mindre- og merforbruk, målt mot brutto driftsinntekter. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
DISPOSISJONSFOND: Endring i disposisjonsfond siste årEndringen i disposisjonsfondet. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
GJELD: Netto renteeksponert gjeld i prosent av brutto driftsinntekterRentekompensasjon og rentebærende likviditet er trukket fra. Beregning foretatt av Statistisk sentralbyrå. Gir en indikasjon på hvor sårbar kommunen vil være for en endring i rentenivået. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
GJELD: Endring i renteeksponert gjeld siste årEndringen i gjeldsgraden siste år.SSB (Kostra)
NETTO FINANSUTGIFTER: I prosent av brutto driftsinntekter - eksklusive avdragNetto finansinntekter minus finansutgifter, utenom avdrag. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
INVESTERINGER: Snitt siste fire år - som andel av brutto driftsinntekterHvor store investeringene har vært de fire siste årene, målt mot de løpende (brutto) inntektene. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
LÅN: Andel av investeringene som finansieres med lån - siste fire årTall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
PREMIEAVVIK: Oppsamlet beløp i balansen - i prosent av brutto driftsinntekterPremieavvik som eiendel minus premiavvik som gjeld, målt mot brutto driftsinntekter. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
   
Kostnadsnivå(teller 5 % i barometeret) 
GRUNNSKOLE: Netto utgifter til grunnskole per innbygger - korrigert for utgiftsbehovetKostnadsnøkkelen for 2017 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra), KS
PLEIE OG OMSORG: Netto utgifter til pleie og omsorg per innbygger - korrigert for utgiftsbehovetKostnadsnøkkelen for 2017 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. 33 kommuner som tidligere var vertskommuner for HVPU-institusjoner får fortsatt et tilskudd, og netto utgifter er justert ned tilsvarende. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra), KS
BARNEHAGE: Netto utgifter til barnehage per innbygger - korrigert for utgiftsbehovetKostnadsnøkkelen for 2017 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra), KS
BARNEVERN: Netto utgifter til barnevern per innbygger - korrigert for utgiftsbehovetKostnadsnøkkelen for 2017 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra), KS
SOSIALTJENESTE: Netto utgifter til sosialtjeneste per innbygger - korrigert for utgiftsbehovetKostnadsnøkkelen for 2017 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra), KS
KOMMUNEHELSE: Netto utgifter til kommunehelse per innbygger - korrigert for utgiftsbehovetKostnadsnøkkelen for 2017 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra), KS
ADMINISTRASJON: Netto utgifter til administrasjon per innbygger - korrigert for utgiftsbehovetKostnadsnøkkelen for 2017 er benyttet for å ha mest mulig oppdaterte forutsetninger for korreksjonen. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra), KS
   
Miljø og ressurser(teller 2,5 % i barometeret) 
RESSURSER: Energikostnader per kvadratmeter byggEnergikostnader for kommunal eiendomsforvaltning per kvadratmeter. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
RESSURSER: Samlet antall kvadratmeter per innbygger (formålsbygg)Samlet areal på formålsbyggene, målt mot innbyggertallet. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
RESSURSER: Søppel per innbygger (kilo)Total mengde husholdningsavfall delt på antall innbyggere i kommunen per 1. januar. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
RESSURSER: Vannforbruk per tilknyttet innbygger (m3)Vi måler vannforbruket i faste hushold (fritidsboliger og hytter er ikke inkludert) for å få mest mulig sammenliknbare data. Forbruket er fordelt på antall innbyggere som er tilknyttet kommunale vannverk. Tall kommer fra Kostra (vann).SSB (Kostra)
REKREASJON: Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder - per innb.Netto driftsutgifter til rekreasjon i tettsteder per innbygger, målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
LANDBRUK: Jordbruksareal omdisponert siste fire år - per 1.000 dekarDyrka jord godkjent omdisponert etter jordloven og etter plan- og bygningsloven. Målt mot jordbruksareal i drift. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
KLIMA: Plan med fokus på klimaFinnes gjeldende plan/bestemmelser med fokus på klima og energi? Før 2013 var spørsmålet stilt litt annerledes. Mange kommuner svarer ikke på spørsmålet. Tall hentet fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
MILJØ: Biler per 1.000 innbyggereTall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
SAMFERDSEL: Netto driftsutgifter til kommunale veier - per meter veiMålt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
VEDLIKEHOLD: Utgifter til vedlikehold per kvadratmeter byggMålt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
   
Saksbehandling(teller 2,5 % i barometeret) 
FRISTBRUDD: Andel byggesaker med overskredet fristAndel søknader om tiltak der kommunen har overskredet lovpålagt saksbehandlingstid. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BYGGESAK: Behandlingstid saker med 3 ukers fristEtt-trinns søknader med 3 ukers frist. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
BYGGESAK: Behandlingstid saker med 12 ukers fristEtt-trinnssøknader om tiltak med 12 ukers frist. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
EIERSEKSJONERING: SaksbehandlingstidGjennomsnittlig saksbehandlingstid, eierseksjoneringer. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
REGULERINGSPLANER: SaksbehandlingstidGjennomsnittlig saksbehandlingstid for private forslag til detaljregulering. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
OPPMÅLINGSFORRETNING: SaksbehandlingstidGjennomsnittlig saksbehandlingstid, oppmålingsforretninger. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
TILSYN: Andel av vedtatte byggesaker med faktisk tilsynAndel av vedtatte byggesaker hvor det er utført ett eller flere tilsyn. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
GEBYR: Saksbehandlingsgebyr for eneboligSaksbehandlingsgebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 §20-1 a. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
   
Vann, avløp og renovasjon(teller 2,5 % i barometeret) 
GEBYR: Årsgebyr - vann - avløp - renovasjon og feiingÅrets gebyr for de fire områdene samlet. Målt i faste 2016-kroner. Tidligere år er korrigert med kommual deflator. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet E-coliE.coli: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet IEIntestinale enterokokker: Andel innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet fargeFarge: Antall innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
VANNKVALITET: Andel tilknyttet vannverk med god kvalitet pHPH: Antall innbyggere tilknyttet kommunalt vannverk med tilfredsstillende prøveresultater. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
LEVERANSE: Brudd i vannleveransen - snitt timer per år per innb.Gjennomsnittlig årlig avbruddstid i vannforsyningen. Tall fra Kostra (SSB), bearbeidet slik at det er presentert i timer per år.SSB (Kostra)
VANNLEKKASJE: Andel av vannet som lekker bortMengde vann til lekkasje målt mot total vannleveranse. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
FORNYING: Andel fornyet vannledningsnett siste tre årAndel fornyet ledningsnett, gjennomsnitt for siste tre år. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
FORNYING: Andel fornyet spillvannsnett siste tre år - avløpAndel fornyet spillvannsnett, gjennomsnitt for siste tre år. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
RENSEKRAV: Andel tilknyttet anlegg som overholder alle rensekravAndel innbyggere tilknyttet anlegg der rensekrav er oppfylt. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
ANLEGG: Antall stopp i kloakken per 100 km spillvannsnettAntall kloakkstopper i avløpsledninger og kummer, målt per 100 kilometer med ledningsnett. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
OVERSVØMMELSER: Antall oversvømte kjellere hvor kommunen har erkjent ansvar - per 10.000 innbyggereAntall avsluttede saker over kjelleroversvømmelser, der kommunen har erkjent erstatningsansvar. Målt per 10.000 innbyggere. Tallgrunnlag fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)
RENOVASJON: Andel husholdningsavfall levert til gjenvinning og biologisk behandlingLevert til materialgjenvinning inklusiv biologisk behandling, målt mot husholdningsavfall totalt. Tall fra Kostra (SSB).SSB (Kostra)