De framtidige utfordringene i offentlig sektor må vi møte med innovasjon, kontinuerlig omstilling og et helhetlig langsiktig blikk. Da strekker ikke fireårsplaner til, skriver Erik Kjeldstadli og Kristin W. Wieland. Illustrasjonsfoto: Colourbox
De framtidige utfordringene i offentlig sektor må vi møte med innovasjon, kontinuerlig omstilling og et helhetlig langsiktig blikk. Da strekker ikke fireårsplaner til, skriver Erik Kjeldstadli og Kristin W. Wieland. Illustrasjonsfoto: Colourbox
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Framtiden formes nå - og den krever nye verktøy

Framtidens utfordringer krever nye styringsredskaper og langsiktige planer.

Offentlig sektor, som innbyggerne primært møter gjennom de tjenestene kommunene leverer, står overfor store utfordringer de nærmeste tiårene. Viktige stikkord er eldrebølge, bortfall av oljeinntekter, klimautfordringer, urbanisering og flyktningsituasjonen.

Utfordringene må vi møte med innovasjon, kontinuerlig omstilling og et helhetlig langsiktig blikk. Da strekker ikke fireårsplaner til. Fremtiden krever nye styringsredskaper. I Bærum har vi tatt i bruk 20-årsplaner.

I Bærum har vi tatt i bruk 20-årsplaner.

I kommunal sammenheng er fire år nærmest som et øyeblikksbilde å betrakte. De fleste kommuner har bygninger i bruk som for lengst har feiret 100-årsjubileum.

Mange innbyggere følger vi «fra vugge til grav». Når gjennomsnittsalderen er over 80 år, har kommunen de bor i vært gjennom ganske så mange kommuneplaner.

I en kommune henger «alt sammen med alt». Arealplanen tilrettelegger for næringsutvikling og boligbygging. Arbeidsplasser og boliger kan gi befolkningsvekst – og ikke minst nye barn. Innbyggerne trenger oppfølging fra helsestasjon, barnehageplass, deretter skoleplass og andre velferdstilbud gjennom livsløpet, til de mot slutten av livet igjen trenger omsorgstilbud fra det offentlige. Riktignok påvirkes tjenestebehovet også av inn- og utflytting til kommunen, men i store trekk kan kommunens «ordrebok» settes opp for tiår framover.

Hvordan tjenestetilbudet kan tilrettelegges og hvor effektivt det kan drives, avhenger blant annet av utformingen av de bygningene tjenestene skal drives i og teknologien som er tilgjengelig – med andre ord kommunens investeringer.

Hvor mye midler det er å drive for, avhenger foruten kommunens frie inntekter, av gjelden som skal betjenes og hvilke midler som må pløyes inn i nye investeringer.

I Bærums langsiktige driftsanalyse og investeringsplan 2017–2036 (LDIP) settes dette i sammenheng. Med utgangspunkt i kommunens arealplan og SSB-statistikk er det utviklet befolkningsprognoser og langsiktige behovsanalyser for skoler, barnehager og omsorg. Dette, supplert med planer for IT, eiendom og VAR, gir et samlet grunnlag for investeringsbehovene i 20-årsperspektiv.

Det er vurdert hvilke konsekvenser (og muligheter!) investeringsplanen, sammen med prognoser for befolkning og demografi, gir for kommunens driftsøkonomi de neste 20 år. Ulike scenarioer er simulert, herunder ulike rekkefølgeforutsetninger i utbyggingspolitikken og ulike modeller for finansiering av investeringene.

Langt fram i tid er det selvsagt stor usikkerhet, og ulike risiko- og sårbarhetsanalyser er gjennomført. Med utgangspunkt i dette gis et bilde av kommunens utfordringsbilde, både på kort og lang sikt. Og det er vurdert hvordan driften kan innoveres og omstilles for å sikre langsiktig bærekraft.

Et viktig stikkord er innovasjon, og å organisere for helhet og sammenheng. Tonivåmodellen, med sektortenkning og full handlefrihet på laveste nivå, kan være et hinder for løsning av «samfunnsfloker» og ikke minst en felles digital framtid.

Investeringsplanen rulleres årlig, og danner utgangspunkt for arbeidet med kommunens handlingsprogram. Før vi starter arbeidet med planer for fireårsperspektivet, har vi altså kikket i «krystallkulen» mye lenger fram i tid. Politikerne må vurdere konsekvensene av prioriteringer for en horisont langt utover egen valgperiode.

Eldrebølgen som møter oss om sju til ti år, får mye oppmerksomhet. Yrkesaktive per innbygger over 67 år vil synke fra dagens fire–fem til mellom to–tre og forbli slik.

Produktivitetskommisjonen sier at vi med fortsatt lav produktivitetsvekst må ha et skattetrykk på omkring 68 prosent i 2060, mot 37 prosent i dag. Den dagen kommer neppe. Velferdsstaten vil måtte reformeres – enten smertefullt og akutt tvunget frem av krise – eller på mer strategisk vis; som resultat av gode langtidsplaner og handlekraft til å gjennomføre de endringer som trengs.

I fireårs kommuneplaner og handlingsprogram er eldrebølgen ennå ikke synlig, men det er likevel nå det må gjøres politiske veivalg for å tilrettelegge for en bærekraftig framtid i kommunene. Vi er glade for å ha et verktøy med 20-årshorisont til å vise vei!