KS og åpenhet

Kommunal Rapport har over en periode hatt en rekke artikler om KS’ forhold til åpenhet i kommunal og fylkeskommunal forvaltning. Avisens journalister har åpenbart hatt en arbeidshypotese om at KS er for åpenhet i festtaler og teori, mens når det kommer til de konkrete, praktiske eksemplene, er vi likevel imot.

Som hypotese er det helt i orden. Men dessverre faller journalistene for fristelsen ensidig å prøve å bevise at de har rett, i stedet for å undersøke om de har rett.

Jeg skal begrense meg til ett sitat, som i og for seg kan stå som en sammenfatning av hele reportasjeserien:

I en artikkel basert på et intervju med Transparency International Norge, under overskriften – Et skritt tilbake for innsyn, oppsummerer avisen sin journalistiske innsats i saken:

«Kommunal Rapport presenterer i dag en oversikt over alle eksempler på hva KS har gjort konkret på området åpenhet og innsyn. 10 av 10 eksempler viser at handlingene til KS, når det kommer til det konkrete, medfører mindre åpenhet. KS-direktør Lasse Hansen kan ikke gi ett eneste konkret eksempel på at KS har tatt til orde for å pålegge kommunene mer åpenhet enn i dag.»

Avsnittet består av tre setninger som hver for seg er misvisende, og samlet framstår som bortimot desinformasjon. Jeg tar dem enkeltvis:

1. «Kommunal Rapport presenterer i dag en oversikt over alle eksempler på hva KS har gjort konkret på området åpenhet og innsyn.»

Feil. Avisen er ikke i nærheten av å presentere «alle eksempler» på dette. De påfølgende setninger lyder slik: «– Jeg har vondt for å tro at KS som organisasjon skulle være tilhengere av mer lukkethet i forvaltningen, ut fra den posisjonen KS har som forsvarer av det lokale folkestyret», sier Tor Dølvik, spesialrådgiver i Transparency International Norge.

Dølvik viser blant annet til at KS var pådriver for prosjektet «Åpenhet, integritet og antikorrupsjon i kommunesektoren».

Burde ikke en bjelle ringt hos journalistene allerede her om at de ikke hadde fått med seg «alle eksempler» på KS’ innsats på området?

2. «10 av 10 eksempler viser at handlingene til KS, når det kommer til det konkrete, medfører mindre åpenhet.»

Feil. Tre av de ti eksemplene (ikke to, som Kommunal Rapport skriver), dreier seg om råd gitt av advokat til klient. I et advokat-klient-forhold er advokaten pålagt å tjene klientens interesser, ikke egne eller arbeidsgivers, i dette tilfelle KS. Rådene som gis er juridiske, ut fra en vurdering hva som tjener klienten.

De gis – og skal gis – helt uten å skjele til hva som måtte være KS’ synspunkter. Dette har både sjef for KS Advokatene og jeg gjentatte ganger forklart overfor Kommunal Rapports journalister. At Kommunal Rapport fortsetter å bruke disse som eksempler på at KS går imot åpenhet, tyder i alle fall ikke på særlig åpenhet for at eget utgangspunkt kan være feil.

De sju gjenstående eksemplene er alle tendensiøst gjengitt, og enda mer tendensiøst tolket fra Kommunal Rapports side. Det vil føre for langt å gå inn på hvert enkelt av dem her, men ingen av dem dokumenterer det Kommunal Rapport hevder, at KS nærmest generelt går inn for mer lukkethet eller imot økt åpenhet.

Derimot tror jeg at de aller fleste forstår at det også kan finnes andre legitime hensyn for en ansvarlig demokratisk styring enn «åpenhet», i betydningen fullt innsyn for alle i alle stadier av en saksbehandling eller en juridisk prosess. For eksempel tror jeg vi kan være enige om at kildevern kan være et viktig hensyn, også for andre enn journalister.

3. «KS-direktør Lasse Hansen kan ikke gi ett eneste konkret eksempel på at KS har tatt til orde for å pålegge kommunene mer åpenhet enn i dag.»

Dette er ganske sikkert riktig. Når det er sagt, kommer jeg heller ikke på eksempler på andre områder der KS har tatt til orde for å pålegge kommunene det ene eller det andre. Det betyr selvsagt ikke at vi er imot åpenhet, bare at KS på dette som på alle andre områder mener at det finnes langt mer konstruktive måter for kommunene å oppnå gode resultater på enn statlige pålegg.

Faktum er at KS både i teori og praksis er opptatt av åpenhet og offentlighet. Dette gjenspeiles i svært mye av det vi gjør overfor våre medlemmer og overfor statlige myndigheter.

I Folkevalgtprogrammet er åpenhet og ytringsfrihet sentrale temaer, og vi har opprettet et uavhengig etikkutvalg med medlemmer både fra innsiden og utsiden av kommunal sektor som arbeider mye med disse spørsmålene.

Prosjektet «Åpenhet, integritet og antikorrupsjon i kommunesektoren» er alt nevnt. Vi har opprettet et styrevervsregister for lokalt folkevalgte, som nå også automatisk innhenter opplysninger fra Brønnøysundregistrene.

I tråd med KS’ holdning til sentrale pålegg, er det frivillig for kommunene å være med i styrevervregisteret, men det faktum at 350 kommuner er med, tyder vel på at kommunene selv ser verdien av registeret.

I tillegg holder vi kurs og driver veiledning om hvordan offentlighetsloven fungerer i den hensikt å få en god praksis i kommunene.

Til slutt: Det er pressens oppgave å ettergå både hvordan  offentlige organer følger lovverket, både offentlighetsloven og andre lover, og organisasjoners holdninger til offentlighet. Det reduserer imidlertid ikke kravene til redelighet og balansert fremstilling. At interesseorganisasjoner kan vekte ulike – og viktige – hensyn noe annerledes enn pressens organisasjoner, er verken suspekt eller overraskende. Det er faktisk helt naturlig.