Norge valgte de ideelle

Stortinget vedtok 9. juni en ny lov om offentlige innkjøp, der Stortinget satte en stopper for spørsmålet om ideelle og kommersielle aktører for fremtiden må likebehandles ved anskaffelser innenfor helse- og sosialfeltet. Dette gjelder for eksempel drift av sykehjem i norske kommuner.

Stortinget ønsker å videreføre muligheten til å forbeholde kontrakter til ideelle slik at kommersielle kan utelukkes fra å delta i konkurranser om slike tjenester, innenfor handlingsrommet i EØS. Hvor stort er så dette handlingsrommet?

Vi kan ikke fortsette som før

Én ting regjeringen har rett i, er at Norge ikke kan opprettholde dagens ordning der offentlige innkjøpere på generelt grunnlag kan velge å forbeholde kontrakter for ideelle tilbydere innenfor hele helse- og sosialfeltet.

Adgangen som følger direkte av det nye direktivet er begrenset, og da EU-domstolen nylig åpnet for direkteanskaffelser, ble det stilt krav om at fremgangsmåten både må bidra til å realisere myndighetenes målsetninger og til fellesskapets beste og økonomisk effektivitet.

EU-domstolens «gamechanger» etter direktivet

EU-kommisjonens utgangspunkt har vært at det ikke var rom for slike reservasjoner. For å begrunne sin beslutning, trakk domstolen nylig på EU-traktaten og EU-rettens overordnede prinsipper.

EU-domstolen understreket at menneskers liv og helse står øverst blant de goder og interesser som er beskyttet ved traktaten, og det ligger til medlemsstatene å bestemme hvilket nivå tjenestene skal ytes på og hvordan dette nivået skal nås.

Hvordan kan en ny norsk reservasjonsregel for ideelle utformes for å møte disse kriteriene?

For det første innebærer reservasjon at det skal være konkurranse. Riktignok bare mellom ideelle, men det vil likevel bidra til en ordning der ulike tilbud prøves mot hverandre. Det vil i større grad enn direkteanskaffelsen domstolen godtok, sikre fellesskapets beste og ikke minst økonomisk effektivitet.

For det andre kan nye reservasjonsregler avgrenses til konkrete kontraktsområder (tjenesteområder), og det vil være naturlig å se hen til hvilke områder norske innkjøpere har tradisjon for å bruke reservasjonsmuligheten på. Det har formodningen for seg at det er samfunnsmessig og økonomisk nyttig å reservere seg på de områder hvor fremgangsmåten faktisk har vært benyttet. I tillegg til sykehjemsplasser har norske kommuner for eksempel også reservert kontrakter innen barnevernsfeltet.

Ideelle aktører i en velferdsstat?

Norge har en av de laveste andelene ideelle aktører i Europa. Der Norge har en andel på 8 prosent, har land som Østerrike, Frankrike og Tysland en ideell andel på 25 prosent.

For et storting som nå har sagt tydelig i fra at de ønsker en stor og sterk sivil sektor, er det viktig å kunne innrette regelverket slik at Norge både kan opprettholde velferdsstaten og de ideelle organisasjonene.

Grunnen til at anskaffelsesregelverket spiller en så sentral rolle i Norge, er at våre helsetjenester i stor utstrekning er betalt av det offentlige. Vi mener EU-domstolen gjennom sin avgjørelse i Spezzino har vist hvordan EUs grunnleggende prinsipper kan ivareta ulike lands ulike måter å organisere sitt helsevesen på, samtidig som det oppstilles vilkår for dette.

Det vil være en urimelig fortolkning å hevde at det nye direktivet må medføre at Norge ikke skal kunne ha et regelverk som åpner for at ideelle tjenesteleverandører og frivillige på en god og hensiktsmessig måte sikres en plass i helse- og sosialtilbudet gjennom innkjøpsprosedyrene til et offentlig finansiert helsevesen.

Stortinget har i sin behandling lagt til grunn at ideelle aktører har særlige fortrinn og spesielle egenskaper som er verdifulle for samfunnet. De har høy kompetanse, stort engasjement og tillit i befolkningen, samtidig som de er viktige innovatører. De byr på god kvalitet for brukerne, og de kan sørge for at brukernes behov for langsiktige relasjoner og stabilitet over tid kan ivaretas.

Bakgrunnen for at det er ønskelig å kunne forbeholde kontrakter for de ideelle, er særlig at de ideelle har historiske pensjonskostnader som gjør det vanskelig for dem å konkurrere.

Virke mener at regjeringen kan innfri Stortingets oppdrag om å sikre ideell sektor også gjennom å legge fram en forskrift der kontrakter på gitte vilkår fortsatt kan reserveres for ideelle aktører.

For norske kommuner blir det viktig å være forberedt på å ta i bruk det nye regelverket når forskriften er på plass.