Modig om fylkeskommunen

Jeg viser til Sanna Sarromaas kronikk i Kommunal Rapport «Fylkeskeiserne uten klær».

Du er jammen modig. Jeg er helt enig i dine vurderinger av fylkespolitikerne og deres oppgaver. Det er på høy tid at noen tør sette fingeren på det som skjer på fylkestinget. Det er uten tvil blitt et «sandpåstrøingsorgan».

Vi skriver 2016. Mange oppgaver som fylkestinget har hatt, er borte, men det er like mange mennesker der som før. De store kostnadene som følger med dette, kunne brukes bedre på andre oppgaver i samfunnet. (At det er milliarder det dreier seg om, er det ikke tvil om.)

Skulle det bli flere fylker som slår seg sammen til store regioner, vil det skape enda mer frustrasjon og bli enda dyrere for skattebetalerne.

Det er et tankekors at så få vet hvem som sitter på fylkestinget og hvem som er leder. Folk merker at det eksisterer fylkespolitikere ca. to måneder før hvert valg. Siden er det meget stille fra den fronten.

Jeg har vært med i kommunestyret i Østre Toten i 32 år for Ap, og opplevd at mange saker har havnet på fylkestingets bord. Det som har skuffet meg mest, er at viktige saker for kommunen er blitt avslått. Derfor har jeg sagt offentlig at fylkeskommunen er en bremsekloss for utvikling i kommunene. Slik skal det ikke oppleves.

Når Sanna Sarromaa tar et oppgjør med lokalpolitikerne, er jeg enig i at mange saker går gjennom flere utvalg før de endelig kommer til kommunestyret. Her kunne man i mange sammenhenger forenklet det hele. Hovedproblemet for oss lokalpolitikere, er at administrasjonen bestemmer. Dersom vi ikke følger deres råd, går det galt med økonomien, hevder de.

Sanna Sarromaa mener at KS bør legges ned. Der er jeg mer usikker på hva som er best. Det er uten tvil muligheter for forbedringer. Men i mangel av noe annet, lever vi godt med KS slik det er i dag.