Alle kommuner bør tilby «Rask psykisk helsehjelp»

Seks av ti mennesker med depresjon og angst ble friske etter å ha fått det kommunale lavterskeltilbudet «Rask psykisk helsehjelp». Nesten alle som får tilbudet, rapporterer om økt livskvalitet. I tillegg hjelpes flere ut i jobb.

Argumentene er mange for å rulle ut dette tilbudet i hele landet. I dag har kun et tjuetalls kommuner og bydeler «Rask psykisk helsehjelp».

En ny rapport fra Folkehelseinstituttet har tatt for seg 12 av disse. Den viser at disse kommunene tilbyr et kunnskapsbasert behandlingstilbud for angst og depresjon der folk bor. Det er et tilbud som virker, er gratis, lett tilgjengelig og ikke krever legehenvisning. Rundt halvparten tar kontakt selv.

23 kommuner og bydeler har i dag «Rask psykisk helsehjelp». Folk får behandling og hjelp til å bli sine egne terapeuter gjennom kognitiv atferdsterapi, veiledet selvhjelp og gruppetilbud.

Behandlingen gis av team sammensatt av sykepleiere, sosionomer, vernepleiere, ergoterapeuter og psykologer. Alle har gjennomført samme utdannelse og blitt sertifiserte «Rask psykisk helsehjelp»-behandlere.

Det er effektivt å bruke høyskoleutdannete som behandlere både når det gjelder kompetanse og lønnskostnader. Kommunene kan søke Helsedirektoratet om tilskuddsmidler til å utdanne terapeuter og starte opp et behandlingstilbud.

Depresjon og angst er årsak til flest tapte friske leveår i befolkningen i Norge. De utgjør sammen med rusproblemer de vanligste psykiske lidelsene i befolkningen, og har betydelige konsekvenser for den enkelte, familien og samfunnet. De er blant de vanligste årsakene til redusert arbeidsevne, sykefravær og uføretrygd. 

Kommunene har et ansvar for å gi behandling til de med angst og milde til moderate tilstander av depresjon. For de mer alvorlige tilfellene har de et felles ansvar sammen med spesialisthelsetjenesten.

Så mange som 50 prosent av dem som trenger det, får ikke behandling for depresjon og angst, anslår Folkehelseinstituttet. Beslutningstakere i kommunen bør prioritere ressurser til å hjelpe denne store delen av befolkningen.

«Rask psykisk helsehjelp» kan løse kommunenes utfordringer, ved å ta tak i problemene tidlig og hindre at de utvikler seg til alvorligere psykisk sykdom. Dette vil virke positivt på folkehelsetallene i kommunene.

Også for små kommuner, som ikke selv kan drive et faglig og økonomisk forsvarlig tilbud, er det håp. De kan gå sammen med nabokommuner om et felles tilbud. Det har Modum og Sigdal i Buskerud og ulike kommuner på Fosen i Sør-Trøndelag allerede har gjort, med gode resultater.

Når vi nå har testet ut et tilbud de siste årene som vi vet virker, og som ikke har ventetid, blir spørsmålet om kommunene har råd til å la være å satse på «Rask psykisk helsehjelp».