«Normaler» og sykkelveiutbygging

Vegdirektoratet krever ikke at en kommune eller fylkeskommune bygger gang- og sykkelveier etter statens veinormaler. Kommuner og fylkeskommuner har selv myndighet til å fravike normalene dersom de ønsker det.

Men det har sine fordeler med velprøvde krav – med tanke på trafikksikkerhet, framkommelighet, drift og vedlikehold.

Tekniske sjefer og planleggere i kommunene vet nok at de ikke er bundet til våre veinormaler når de skal utvikle gang- og sykkeltilbudet langs kommunale veier. Likevel leser vi at veinormalene er så urimelige, nå sist fra tekniske sjefer i Trøgstad, Bindal og Aukra i et større oppslag i Teknisk Ukeblad under tittelen «raser mot urimelige sykkelveikrav».

Jeg har lyst å komme kommunale planleggere og tekniske sjefer i møte: Vi ser gjerne at dere tester ut andre løsninger. Hvis vi også får en god evaluering som viser at løsningene gir god trafikksikkerhet, framkommelighet og er enkle å drifte og vedlikeholde, så er vi vidåpne for å ta dem inn i vår felles verktøykasse, veinormalene.

Veinormaler er lett å gjøre til en «god fiende». Men tenk på en ting: Tidligere bygde man etter eget hode. Tusen blomster fikk blomstre. Svakheten ved det er at løsningene naturligvis blir svært ulike, og vi fikk lite felles erfaring og et uensartet system for trafikantene.

Derfor var det etterlengtet da Vegvesenet kom med «Sykkelhåndboka i 2003» med en del anbefalte løsninger. Vi viser her utforming for sykling i blandet trafikk inkludert sykkelgate, sykkelfelt, gang- og sykkelvei og sykkelvei med fortau.

Jeg skjønner at mindre kommuner vil ha mest mulig vei for pengene. Men vi har bygget mye dårlige sykkelveier før, både langs riksveier og kommunale veier. Det var relativt dyrekjøpte erfaringer.

Tenk på noe så enkelt som å rydde en sykkelvei for snø. Kommer traktoren til hvis bredden er for eksempel 1,5 meter?

Hva skjer med sykkelveien hvis en traktor eller bil med brøytutstyr skal fram? Er bæreevnen svak og sykkelveien smal, er faren stor for oppsprekking i kantene. Dermed brytes sykkelveien fort ned. Man vil oppdage at det ble dyrt å bygge billig.

Jeg tolket diskusjoner om standardene og løsninger som et positivt tegn på at legges inn større innsats i utvidelse av gang- og sykkelareal. Vi trenger et sammenhengende nett for sykling!

Vi har en omfattende verktøykasse i våre normaler. De er utformet på basis av erfaring og forskning. Men de skal ikke stå i veien for kommuner som vil realisere ambisiøse planer.

Vi ønsker at håndboken «Veg- og gateutforming» skal være så god at alle vil bruke den.

Helst ser vi at kommuner som avviker normalene, gjør før- og etterundersøkelser. Nye varianter kan være bredere sykkelfelt der det passer, sykkelfelt med buffersoner eller den «danske cykelstien», som skiller seg fra våre normaler ved at den er bygd noe opp fra gatens veiareal.

Nye løsninger med dokumenterte effekter ønsker vi å putte i verktøykassa.