Med mindre utviklingsmidler blir den regionale kraften svekket, og færre ideer og utviklingsprosjekter vil se dagens lys i Finnmark, mener Ragnhild Vassvik.
Med mindre utviklingsmidler blir den regionale kraften svekket, og færre ideer og utviklingsprosjekter vil se dagens lys i Finnmark, mener Ragnhild Vassvik.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Regjeringa struper fylkeskommunens handlingsrom!

I statsbudsjett for 2017 foreslår den blåblå regjeringa et ytterligere dramatisk kutt i de regionale utviklingsmidlene. For Finnmark betyr dette et kutt på 13 millioner kroner.

Regjeringa skaper usikkerhet rundt eierskap og regionalpolitisk medvirkning til hele innovasjons-satsingen i regionene

På tre år har regjeringa kuttet i de regionale utviklingsmidlene (RUP-midler) med nesten 70 millioner kroner (52,6 %). Dette er dramatisk i et investor- og kapitalfattig fylke som Finnmark.

De regionale utviklingsmidlene er særdeles viktige for næringsutvikling og mulighet for innovasjon. Den regionale kraften er svekket, og færre ideer og utviklingsprosjekter vil se dagens lys i Finnmark.

For de kommunale næringsfondene, som allerede er halvert, vil dette bety ytterligere svekkelse. Denne situasjonen reduserer både fylket og kommunene som utviklingsaktører og førstelinjetjeneste overfor lokalt næringsliv og nyetableringer. Innovasjon Norge Arktis vil også komme til å merke denne reduksjonen.

For 2017 er det for Finnmark riktignok foreslått en bevilgning på samferdsel på 7 millioner kroner, men dette veier ikke opp for reduksjonen av de viktige RUP-midlene.

De overordnete målene for regional- og distriktspolitikken er å opprettholde hovedtrekkene i bosetningsmønsteret, ta i bruk de menneskelige og naturgitte ressurser i hele landet for at vi skal ha ei størst mulig nasjonal verdiskaping og sikre likeverdige levekår.

Vi ser nå en dreining i distriktspolitikken fra regionale utviklingsmidler til infrastruktur. Man argumenterer med en «omfordeling» av innsatsen gjennom å definere infrastrukturtiltak, samferdsel og veibygging som regionale utviklingsmidler.

Dette er stikk i strid med det vi alle er blitt forespeilet i St.meld. 22 «Nye folkevalgte regioner – rolle, struktur og oppgaver» – regionreformen om sterke regioner, nye oppgaver og de nye regionene som fornyete utviklingsaktører. Dette gir ikke næring til grenseflytting i en sterkt ønsket regionreform.

Regjeringas nye målstruktur for regionalutvikling innebærer en reduksjon i regionalpolitisk handlefrihet og styring ved ny innretning på virkemidlene. Reell innflytelse på virkemidler til regionalt politisk nivå vil bli kraftig redusert med regjeringas forslag. Det er i fylkene nærhet og kompetanse på muligheter og utfordringer ligger.

Regionalt forskningsfond, programmer som inkubatorene og næringshagene, foreslås nå forvaltet og driftet av hhv. Norges forskningsråd og SIVA. Viktige statlige kompetansearbeidsplasser forsvinner fra vårt fylke.

En reell myndighet fordrer at man har insentivordninger, virkemidler og faktisk innflytelse på hvor det er hensiktsmessig å rette midler og innsats. Finnmark fylkeskommune er skuffet over de dreininger vi ser mot mer sentralstyring av utviklingen i regionene.

Regjeringa skaper nå usikkerhet rundt eierskap og regionalpolitisk medvirkning til hele innovasjonssatsingen i regionene. Slik vi ser dette, løftes innovasjonsvirkemidler ut fra det regionale folkevalgte nivå og over på statlig nivå. Man går langt i retning av at regionalt nivå sitter igjen med bestillerrollen – uten egne virkemidler.