Kommunene må gå foran og energioppgradere sine eksisterende yrkesbygg, skriver Jon Karlsen. Illustrasjonsfoto: Espen Bratlie, Samfoto

Kommunene må gå foran med utslippskutt

Debatt. Veien til Stortingets vedtatte utslippskutt går gjennom energioppgraderende passivtiltak i bygg, ikke passive norske kommuner.
13.9 2017 08:12
Det holder å slutte å fyre for kråka.

Utslippstunge bransjer både her hjemme og ute står på terskelen til elektrifisering. Hva som møter dem når de plugges i kontakten, vil være svært viktig for det totale klimaregnskapet.

Det er noe av bakteppet for at Stortinget har vedtatt å kutte utslipp på 10 TWh innen 2030. Fagfolk og miljøorganisasjoner har lenge vært enige om at energioppgradering av eksisterende bygg er den enkleste måten å ta disse kuttene.

Rett før sommeren kom enda en bekreftelse fra det NTNU-ledete forskingssenteret Zero Emission Buildings. Deres rapport «bekrefter svært tydelig den store betydningen som tiltak på eksisterende boliger har når det gjelder energisparing og oppnåelse av klimamål».

Og vi trenger verken finne på ny teknologi eller totalrenovere til passivhusstandarder for å få effekt. Det holder rett og slett å slutte å fyre for kråka.

Men da må kommunene som allerede har fått statlig penger for å finne ut hvordan de kan energieffektivisere sine 24 000 000 km² yrkesbygg, gå foran. Med økonomisk og faglig støtte fra Enova, utarbeidet samtlige kommuner en slik plan etter at Stortinget helt tilbake i 2009 vedtok «Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene» – som pålegger alle norske kommuner å ha en plan som skal «sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging».

Men hva har planene egentlig resultert i?

Ifølge Enovas siste oversikt var det inntil i fjor bare blitt søkt og innvilget støtte til såkalte EPC-kontrakter i 44 av 426 kommuner. Det er kontrakter der private overtar driften av kommunale bygg og garanterer energigevinst på mellom 20 og 40 prosent tilbake.

I tillegg var det gitt støtte til 208 andre prosjekter. Bare i 13 prosent av disse hadde kommunene faktisk nådd sine egne mål om energisparing i bygg.

Dette er tall som ikke bare har betydning for klimaet. Det handler også om innemiljø for alle som tilbringer hverdagen i kommunale bygg, og det har en økonomisk side.

Å spå strømprisene har vist seg å være en vanskelig øvelse, men en god leveregel er ikke å ta de gode tider for gitt. Ifølge Det internasjonale energibyrået (IEA) vil strømprisen i Norge doble seg over de neste 15 årene.

Det betyr at det kommunale svømmebassenget som akkurat overlevde siste budsjettforhandling, ikke nødvendigvis blir billigere å varme opp neste år.

Utslippskutt kan derfor også være svaret på budsjettkutt. Men da må kommunene begynne å følge opp sine egne planer, og ikke forveksle passivtiltak med ikke å gjøre noe som helst.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.