Lider barna noen nød? Underbetales de ansatte, spør Bjørn Kittilsen, som mener private barnehageeiere bare gjør hva det offentlige har lagt opp til. Illustrasjonsfoto: Colourbox

Skyt ikke på pianisten – han spiller bare etter notene!

Debatt. Det var åpenbart da barnehageforliket kom i 2003, at mulighetene for store fortjenester for private var der.
18.9 2017 08:27
De private følger jo bare de regler som det offentlige har laget.

I årets valgkamp har de såkalte velferdsprofitørene fått betydelig omtale – særlig når det gjelder barnehager.

Ja, det er riktig at eiere har solgt seg ut med god fortjeneste: Idrettsbarnehagen med over 160 millioner kroner, Kidsa barnehager med 215 millioner og Grenland barnehagedrift med over 200 millioner (Dagsavisen 7.9.2017).

Og selgerne har fått pepper: Det framstilles som om de lurer til seg offentlige midler ad «særlig underfundig atferd».

Skattepenger skal gå til barnas velferd – ikke til at noen skal samle seg skatter på jorden hvor møll og rust tærer osv.

Men lider nå barna noen nød? Ikke hva foreldrene sier. Underbetales de ansatte? I alle fall ikke i betydelig grad. Lavere pensjonspremier betyr at tjenestepensjon neppe er aktuelt – men dette ligger for de fleste mange år fram i tiden.

Hva tjener de så penger på? Ikke på utbytte, sier Dagsavisen. Men på økning av eiendomsverdiene. Og forvaltningshonorarer og tjenester fra eierne. Og hyggelig lønn for administrasjon. Og konsulentarbeid. Og styrehonorar. Pensjonspremier er allerede nevnt. For mange eiere er dette mer enn småpenger.

Men de private følger jo bare de regler som det offentlige – staten – med viten og vilje har laget. «Likebehandling» av private og offentlige barnehager – enda disse slett ikke er like.

Dette var klart fra første stund av. Det var åpenbart da barnehageforliket kom i 2003, at mulighetene for store fortjenester for private var der. På den tiden lurte jeg på om man hadde involvert barnehagebarna i vurderingene.

Jeg har to poenger. Det ene er at de private driverne som realiserer store gevinster, ikke gjør noe annet enn hva det offentlige har lagt opp til – å dra fordel av lik betaling for ulike forhold.

Det andre er at dette er en unødvendig konsekvens. Dersom tilskuddene til både private og offentlige barnehager ble regulert etter selvkostprinsippet (og da mener jeg faglig økonomisk teori for selvkost), kunne disse problemene være unngått. Må i så fall kommuneregnskapet endres? Nei, det holder lenge med å lage for- og etterkalkyler, slik dette gjøres for vann, avløp og renovasjon.

Nei, legger staten ut gulrøtter og andre godbiter, får man la være å klage over at noen forsyner seg av disse.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!