Det er mest interessant å se på kommunene i toppen av Kommunebarometeret, for her kan det være noe å lære.
Det er mest interessant å se på kommunene i toppen av Kommunebarometeret, for her kan det være noe å lære.
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ta bort skylappene!

Mye i kommunesektoren kan forbedres med konkret, hardt arbeid mot et tydelig, felles mål. Det trenger ikke ta lang tid, heller.

Etter at Kommunal Rapport publiserte den foreløpige utgaven av Kommunebarometeret 2016 torsdag sist uke, har det vært mye oppmerksomhet om målingen i både nasjonale og mer lokale medier. Oslo har fått kritikk for å komme dårlig ut innen helse, mens Meløys ordfører utbasunerer at kommunen skal klatre 150 plasser innen neste års måling.

At kommunen er et godt sted å bo, betyr ikke at den som virksomhet ikke kan driftes bedre

Meløy er sist på den foreløpige tabellen. Det er ikke den delen av tabellen jeg er mest interessert i, når tallene som ligger til grunn for barometeret er ferdig kvernet. Det er mye mer interessant å se på hvem som ligger i toppen, for det er de kommunene det kan være noe å lære av.

Derfor har vi heller ikke vært i Meløy akkurat denne uka, men heller dratt til Lyngdal, Aurland og kommunene i Numedal. Sist uke var vi også i Sandefjord, den beste storkommunen så langt i årets barometer.

Hvorfor noen kommuner kommer dårlig ut, er interessant nok. Samtidig er det antakelig også slik ordføreren i Meløy sier: At det er godt å bo i kommunen.

Sannsynligvis er det for de aller fleste godt å bo i alle de 428 kommunene vi har. Det er heller ikke det Kommunebarometeret måler. Barometeret gir et bilde av hvordan kommunen ligger an målt mot resten av landet. At kommunen er et godt sted å bo, betyr ikke at den som virksomhet ikke kan driftes bedre – slik at skattebetalerne får mer igjen for innsatsen.

Derfor er det også veldig bra at Meløy-ordføreren tar plasseringen som en utfordring. Havner din kommune langt nede på tabellen, har kommunen sannsynligvis en del nøkkeltall som kan forbedres. Kanskje ikke alle, men noen. Ikke er det så vanskelig heller. Slik Alvdal framstiller sin egen suksess, som den kommunen som topper den foreløpige tabellen, er det møysommelig arbeid over tid som har gitt resultater. Innen faget god ledelse finnes det få plutselige suksessoppskrifter som aldri tidligere har vært prøvd.

Samtidig er det viktig å erkjenne at vi kan bli bedre – nærmest hele tiden. Det trenger ikke være så vanskelig å gjøre noe med den lange saksbehandlingstiden i barnevernet. Ansett en eller to saksbehandlere til på bekostning av et par andre årsverk i kommunen, eller sett inn ekstra ressurser i ledelsen. Studer arbeidsmetodene til kommuner på samme størrelse som har langt bedre resultater over tid.

Skylappene er nemlig alle virksomheters fiende, enten det handler om en kommune, en sårbar bedrift i et tøft marked eller en avis i en tilnærmet monopolsituasjon. I en tidsalder hvor det er lettere å dele suksesser og fiaskoer enn noen gang, er det også mulig å lære fortere enn noensinne. Men det krever et åpent sinn og vilje til å spørre seg selv: «Hvordan kan vi bli enda bedre – og hvorfor er noen andre flinkere enn oss?»

Felles for kommunene som har vært i toppen av Kommunebarometeret over tid, er etter min oppfatning at det er sentrale personer i ledelsen som er sterkt motivert for nettopp å bli bedre. Å måle seg mot andre – og å måle seg mot kommunens tidligere resultater – er en veldig god og praktisk metode.

Alt dette handler ikke om at de som ligger nederst på tabellene har dårligere ledere eller kunnskapsløse ansatte. På en tabell må alltid noen være på bunn, det er uunngåelig. Kommunen har først et problem når den tviholder på skylappene og ikke innser at impulser utenfra er bra.