Deilig å være dansk i Danmark

Kommunereformen i Danmark førte til at 33 kommuner besto, og at 238 gamle kommuner ble til 65 nye. De gikk fra 271 kommuner til 98.

Forsker Kurt Houlberg fra Det Nationale Institut for kommuners og Regioners Analyse og Forskning (KORA) sier til bladet Danske Kommuner at økonomisk har reformen vært vellykket. På de oppgaveområder kommunene hadde fra før, er kompetansen blitt mye bedre.

Nye oppgaver som kom fra fylket (amtene) er ikke blitt særlig bedre. Konklusjonen er likevel klar. Den økonomiske robusthet er styrket. Reformen virket.

Houlberg er også intervjuet i norske aviser. I Klassekampen sier han noe av det samme. Han forklarer at det er flyttet penger fra rådhusadministrasjon og veiadministrasjon til for eksempel barnevern og jobbskaping. Men skal man spare masse penger må skoler, barnehager og sykehjem sentraliseres.

«Ikke en krone er spart», er Klassekampens vinkling på en fersk sak om den danske reformen.

Senterpartiets leder, Trygve Slagsvold Vedum, er den norske reformmotstandens fanebærer.

– Jeg håper de som er entusiastiske for reformen setter seg nøye inn i erfaringene fra Danmark. Skal du spare penger, er det ved å sentralisere grunnleggende tjenester, sier Vedum.

Man prøver altså å etablere en sannhet om at den danske reformen er et mageplask, og at vi ikke må gjøre de samme dumhetene her hjemme. Men danskene legger vekt på disse resultatene:

• De nye kommunene løser flere oppgaver, og de har flere ressurser å sette inn på tvers av tradisjonelle forvaltningsområder.

• Kommunene har økt det interkommunale samarbeidet om eksempelvis turisme, miljøregulering og infrastruktur.

• Kommunesektoren er blitt den viktigste arenaen for ny forvaltningspolitikk med selvstendige forslag til hvordan offentlig sektor skal innrettes, styres og ledes.

• Kommunesektoren representerer i dag en motvekt til staten.

• Nærdemokratiet ble noe svekket. Derfor jobber kommunene systematisk med å trekke innbyggerne inn i de beslutningsprosessene. Demokratiet i de nye kommunene er under utvikling.

• Kommunene er blitt bedre på omstilling og innovasjon. Et eksempel er hverdagsrehabilitering, som vi har kopiert her til lands.

«Kommunalreformen har været en suksess». Slik lyder overskriften i lederen i bladet Danske kommuner som utgis av Kommunernes Landsforbund. Ikke alle er enige. Folk på småstedene som har visnet etter rådhuset forsvant, vil sikkert protestere. Andre reformer har fulgt i kommunereformens kjølvann og skapt en enda sterkere sentraliserings tendens innad i regioner, innad i kommunene og ikke minst mot København.

Likevel vurderes økonomisk styrke som såpass viktig at vektskålen tipper ned på plussiden. Det økonomiske handlingsrommet er blitt større, sier forsker Houlberg, og det gjør kommunene i stand til å klare de utfordringer som rammer lokalt.

Det er mye å lære av den danske reformen, selv om det finnes ulikheter mellom Norge og Danmark. Derfor har horder av norske politikere og kommunefolk valfartet til mange ulike danske kommuner de siste årene.

Å konkludere med at danskene har gjennomført en mislykket reform, blir i beste fall unyansert.