Som statsminister snur ikke Erna Solberg på skillingen i overføringene til kommunene, men det er åpenbart at veksten i pengebruken ikke kan fortsette over tid, skriver Ole Petter Pedersen. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Kan knapt bli bedre

Kommentar. Så romslig økonomi som kommunene hadde i fjor, er det vanskelig å tro vil gjenta seg i framtiden.
23.2 2017 09:12
Skiftet i økonomien er fundamentalt, men øyensynlig har det ingen effekt for kommunene – ennå.

Da Erna Solberg var kommunalminister, kranglet hun og KS om balansen i kommuneøkonomien. Nå er Solberg statsminister, og hun snur ikke lenger på skillingen i overføringene til kommunene.

De ekstra høye skatteinntektene til kommunene i fjor, angivelig i hovedsak som følge av skattetilpasning blant de bedre stilte, var vanskelig å legge inn i budsjettene på forhånd. Men om netto driftsresultat i kommunene havner nær 4 prosent, slik de om lag 130 regnskapsresultatene Kommunal Rapport har fått inn tilsier, betyr det også at kommunenes driftsøkonomi uansett har vært romslig i 2016 – skattegevinst eller ei.

I fire av de siste fem årene har Kommune-Norge hatt driftsoverskudd på minst 10 milliarder kroner i året. Disposisjonsfondene vil i samme periode ha økt fra 18 til over 30 milliarder kroner. Jeg gjetter også på at gjeldsgraden falt i fjor – men det svaret får vi først med Kostra-tallene 15. mars.

Dette er bra, både for Velferds-Norge og for kommunekassene. Marginene har historisk sett vært for små. Særlig er det viktig å få bedre buffer i regnskapene, slik at kommunene har tid til å gjøre fornuftige omstillinger når nye økonomiske utfordringer oppstår. Bufferen gjør også at det oppsamlete premieavviket på pensjon, som lenge har vært en regnskapsteknisk katastrofe, også blir lettere å håndtere. Dessuten blir likviditeten bedre.

Politisk har det de siste årene vært stor stemning for å verne kommunene fra kutt. Samtidig som kommunene har hatt en periode med rekordoverskudd, har bruken av oljepenger tatt fullstendig av. I 2012 gikk det drøyt 100 milliarder oljekroner inn i statsbudsjettet. I år er summen mer enn dobbelt så høy, og økonomisk sett sannsynligvis uansvarlig. Godt da at vi har kommunene som har valgt ikke å øke utgiftene tilsvarende inntektsveksten, men faktisk bygger sine egne fond.

Men ingen trær eller aksjekurser vokser uavbrutt inn i himmelen. Pengebruken i det offentlige Norge må bremse opp. Inntektsgrunnlaget i statsbudsjettet er langt svakere enn før. På to år har skatteinntektene fra oljesektoren falt med om lag 75 prosent. Nå er arbeidsgiveravgift fire ganger så stor inntektskilde som de direkte oljeskattene. Skiftet i økonomien er fundamentalt, men øyensynlig har det ingen effekt for kommunene – ennå.

Samtidig er det enkeltpersoner og ikke bedrifter som i større grad tar skattebyrden. Personlige skattytere betalt i fjor 10 prosent mer skatt enn i 2014, utenom arbeidsgiveravgift. Såkalte upersonlige skattytere (aksjeselskaper og liknende) betalte i fjor 7 prosent mindre i skatt enn i 2014.

Før jul kom også statistikk som viste at Solberg-regjeringen er den første på over 20 år som har en offentlig pengebruk som overstiger halvparten av brutto nasjonalprodukt. Under Bondevik II-regjeringen og den første tiden med Stoltenberg II-regjeringen for drøyt ti år siden, lå andelen nede på om lag 40 prosent.

Det er ganske åpenbart at dette ikke kan fortsette over tid. I alle fall ikke om oljeformuen, som er omdannet fra oljelagre under havbunnen til verdipapirer på verdens børser, skal bevares for kommende generasjoner.

For kommunene betyr dette at de høyst sannsynlig må forvente strammere budsjetter. Nå skal vi riktignok inn i en stortingsvalgkamp som vil bli preget av løfter knyttet til kommunalt leverte tjenester, men det er bare å framskrive dagens utvikling for å se at bremsene må settes på. Da er det veldig lurt at kommunene selv har tatt ansvar og bygget bufre, i stedet for å bruke økte inntekter på nye tjenester. For romsligere enn det var i fjor, kan det knapt bli.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!