Kommunen i perspektiv

I perspektivmeldingen ved slutten av hver stortingsperiode trekker regjeringen opp de lange linjene og setter politikken inn i en sammenheng. Statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) gjorde det i møte med neste generasjon på Kuben videregående skole i Oslo.

Det noe dystre perspektivet de kommende tiårene er kortest sagt: Større utfordringer for velferdsstaten og mindre penger å møte dem med.  

Fram til 2060 blir det dobbelt så mange eldre over 67 år i forhold til dem i yrkesaktiv alder. Samtidig vil fødselstallet falle under reproduksjonsraten på to barn per kvinne. Den store andelen eldre vil øke samfunnets kostnader til pensjoner, helse og omsorg – som skal betales av en synkende andel yrkesaktive. 

Statens inntekter fra olje og gass vil falle. Dermed vil også Oljefondet gi politikerne mindre avkastning å bruke i de årlige statsbudsjettene.

Denne demografiske og økonomiske utviklingen vil føre til at Norge fra 2030 vil mangle 5 milliarder kroner årlig for å balansere statsbudsjettet – forutsatt uendret standard på offentlige tjenester. Hvis kvaliteten skal fortsette å øke, vil det trengs 10 milliarder.

Det vil bli harde politiske prioriteringskamper om velferdstjenester i årene som kommer. Det vil være politisk vilje til å finansiere dem også i framtiden, men pengene vil ikke lenger sitte like løst. Kommunene får en viktig rolle i å tette milliardgapet i budsjettene.  

Det er fire veier til å finansiere velferdssamfunnet i framtiden, som må kombineres. Denne regjeringens skatteletter de siste fire årene – 25 milliarder kroner – ville vært nok til å dekke det minste gapet. Men Solberg og Jensen avviser økte skatter, fordi de mener det vil svekke verdiskapningen – men de snakker heller ikke så høyt om flere skatteletter.

For det andre må folk jobbe mer. Arbeidskraften er vår viktigste formue. Perspektivmeldingen legger for det tredje opp til en debatt om økt brukerbetaling for velferdstjenester. De er i dag på 10 milliarder kroner til sammen, og må dobles fram til 2060 får å dekke det minste budsjetthullet. Brukerbetaling kan også gi et mer reelt bilde av etterspørselen etter tjenester, og begrense overforbruk.

I den fjerde veien til å tette budsjettgapet i framtiden har kommunesektoren sin viktigste jobb: En mer effektiv offentlig sektor. For å ta hele 5 milliarder-gapet må det bli 0,5 prosent færre offentlige timeverk årlig fram til 2060.

Færre ansatte til å møte eldrebølgen er neppe mulig, men vi ser allerede i dag hvordan digitale løsninger og velferdsteknologi frigjør menneskelig arbeidskraft i helse og omsorg. Det er ett av virkemidlene perspektivmeldingen peker på.

Men særlig framheves organisering, reformer og finansiering.

Organiseringen av tjenestetilbudet – fra turnusen i den enkelte virksomhet til oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene – er viktig for hvor effektiv offentlig sektor er.

Mest effektivt bruker kommunene pengene når de er frie og ikke øremerket. Meldingen advarer også mot å rettighetsfeste for mange tjenester.

Prinsippet om at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå fastholdes, med en bekymring vi kjenner igjen fra kommunereformen:   

«En hensiktsmessig kommunestruktur som setter kommunene i stand til å yte gode tjenester til innbyggerne på en effektiv måte, er avgjørende for å få en best mulig utnyttelse av samfunnets ressurser». 

Én av meldingens mange grafer viser at eldrebølgen vil bli en særlig stor utfordring for de minste: I kommuner med under 2.000 innbyggere i dag, vil 11 prosent være eldre over 80 år i 2040, mot 7 prosent i de største kommunene.