Habile politikere – er de gode eiere?

På en konferanse om korrupsjon nylig, med blant andre Transparency International, Økokrim og konsulentselskaper som aktører, ble det igjen understreket at ingen kan være overrasket over at korrupsjon skjer.

Korrupsjonsanklagene i Drammen kommune bekrefter det tidligere undersøkelser har vist; at byggesaksområdet er spesielt utsatt, og at få kan ødelegge for mange. Saken viser også at det er store kostnader knyttet til opprydding.

Kommunesektorens etikkutvalg ønsker å bidra til gode forebyggende tiltak, gjennom erfaringsdeling og veiledere. Vanskelige saker må ikke hemmeligholdes eller gjemmes bort: Åpenhet og dialog vil alltid være god forebygging.

Kunnskapsgrunnlaget for råd og veiledning trenger kontinuerlig oppdatering, og både gode og dårlige erfaringer trengs til dette viktige utviklingsarbeidet. Etikkutvalget vil alltid være åpent for innspill som kan fungere som gode korrektiver. For vi ønsker alle å bo i en kommune som nyter stor tillit!

Det er store forskjeller mellom kommunene. På den nevnte konferansen kom det fram at de som ikke er gode nok, har problemer med å håndtere habilitetsspørsmål, at de ikke har nok åpenhet i vanskelige saker, og at det ofte er svikt i håndtering av formelt styrte saker som for eksempel anskaffelser.

Etikkutvalget har nå tatt fatt i det kommunale eierskap. Her er håndtering av habilitet og dobbeltroller viktig, og her er det selvsagt også et mål med høy etisk standard.

Fra NIBR-rapport 2015:1 sakses: «I motsetning til beslutninger i kommunestyret, vil beslutninger i kommunalt eide selskaper i praksis ofte foregå bak lukkete dører. Dette fordrer at politikerne evner å etterspørre, og at selskapene gir tilstrekkelig informasjon til at politikerne kan kontrollere driften, og at befolkningen kan ha tillit til at styringen foregår etter fastsatte spilleregler.»

Når kommunal virksomhet skilles ut i foretak og blir selvstendige rettssubjekter, innebærer det at den politiske styringslinjen endrer karakter. Kommunens interesser utøves gjennom eierstyring. Her er det viktig med klarhet i roller, med bevissthet om hvem som skal sitte i styrer, om det å være profesjonell, om mulighetene til kontroll og motet og initiativet til å stille de nødvendige kritiske spørsmålene.

Som verktøy og støtte finnes KS-publikasjonen «Anbefalinger om eierstyring, selskapsledelse og kontroll» som en viktig rettesnor. Eierstyring er tema i KS’ folkevalgtprogram, og KS Bedrift bidrar med veiledning blant annet i en egen etikk-app «Rak rygg», som er et godt utgangspunkt for å få i gang diskusjoner og engasjement.

Å reflektere over hvordan eier og selskapene selv kan sette etikk og korrupsjonsforebygging på dagsordenen, kan være en god øvelse. Likedan hvordan rollekonflikter og lojalitetskonflikter kan unngås.

Det finnes mange eksempler på uryddig praksis rundt kommunen som eier. Mange av disse kunne vært unngått dersom man for eksempel unngår mulige rollekonflikter ved at ordfører eller andre folkevalgte også sitter i posisjoner i kommunale selskaper, unngå at ansettelser skjer uten utlysing og unngå at oppnevning av styremedlemmer i kommunale selskaper koples på det partimessige styrkeforholdet i kommunestyret.

Det finnes også gode eksempler, blant annet har Asker kommune et prisverdig bevisst forhold til sin eierrolle. Her unngår man at folkevalgte sitter i styrene. Det foreslås for øvrig også av kommunelovutvalget.

Asker har utarbeidet en eierskapsmelding, sender årlige eierbrev til selskapene (som for øvrig ikke er svært mange), og  arrangerer en eierdag hvor de møter kommunestyret.

Blant etikkutvalgets råd for lettere håndtering av habilitetsspørsmål og god eierstyring er:

• Folkevalgte bør ikke sitte i styrene i kommunalt eide foretak og selskaper. Kommunestyret bør kjenne til utfordringer som kan oppstå når folkevalgte sitter som styremedlemmer i disse.

• Kommunale foretak og selskap bør ha egne etiske retningslinjer, eventuelt bør kommunens etiske retningslinjer også omfatte foretak og selskaper.

• Kommunen bør utarbeide eierstrategi og eiermelding og lage rutiner som sikrer at disse følges opp og behandles i kommunestyret.

• Det bør arrangeres jevnlige eiermøter og eierdager mellom relevante organer, representanter fra kommunen og foretakene/selskapene.

• Hele kommunestyret må involveres i eierrollen. Det forutsetter blant annet god kommunikasjon mellom kommunestyret og representantskap/generalforsamling.

• Ved etablering av foretak og selskaper, valg av styre og liknende, bør kommunestyret rette oppmerksomhet mot hvordan eierrollen kan ivaretas, også med hensyn til åpenhet, informasjon, roller og habilitet.

I tillegg bør det gis retningslinjer for styremedlemmers godtgjøring, kontrollutvalget bør brukes fornuftig, og kommunestyret som eier kan stille krav og forventninger til foretak og selskaper, for eksempel at selskapene jevnlig bytter revisor.

Her er det mer enn nok å ta fatt i! Målet må være å gjøre kommunene til gode og bevisste eiere med tillit som styrke!