– Kvaliteten på matpakkene i skolen varierer mye, og langt fra alle har med. I ungdomsskolen har sju av ti elever matpakke, skriver Liv Solemdal og Unn Karin Olsen. Illustrasjonsfoto: NTB scanpix

Skolemåltid til beste for elevene

Kronikk. Det er på høy tid å finne bedre løsninger enn dagens matpakke i skolen. En god start kan være å utarbeide en kostpolitikk i den enkelte kommune.
23.1 2017 08:32
Selv om medbrakt matpakke kan være et fullverdig alternativ for noen, bidrar den til å opprettholde sosiale forskjeller.

Politikerne er uenige om skolemåltid skal bli lovpålagt, men likevel oppstår lokale initiativer over hele landet. Kostnadene med skolemåltid kan dekkes ved et spleiselag mellom foreldre/foresatte og kommunen. Enkelte kommuner, som Vinje i Telemark, tar hele kostnaden, og mener det er vel anvendte midler i form av mer konsentrerte elever og bedre læringsmiljø.

Stadig flere skoler har et mattilbud. Det vanligste er ungdomsskoler som selger mat i kantine eller matbod. Disse er ofte drevet som elevbedrift. Kvaliteten er trolig variabel, og menyvalget er gjerne i retning det som er lettest å selge.

Kommuner som vil tilby et organisert skolemåltid, bør ta en aktiv rolle for å sikre kvaliteten på måltidet. Ved siden av å knytte til seg matfaglig kompetanse, kan kommuner utarbeide en egen kostpolitikk. Den kan utfylle de nasjonale retningslinjene om mat og måltider i skolen, tilpasses de lokale forholdene og ikke minst forankres i kommunen og på den enkelte skole.

Rektor bør ha ansvar for at kostpolitikken etterleves, og bør ha ei rådgivende gruppe som følger opp og evaluerer tilbudet.

Sverige og Finland har helt siden 1940-tallet hatt offentlig betalt skolemåltid. Også her er det utfordringer, som at ikke alle velger å spise selv om måltidet er gratis. Det er likevel mye å lære av begge landene, som tross utfordringer kan vise til gode erfaringer.

Den svenske kommunen Södertälje har vedtatt en kostpolitikk som beskriver standard for måltider som serveres i offentlig regi. Ut over krav til et sunt og ernæringsriktig mattilbud, skal måltidet være en del av det pedagogiske tilbudet. Videre skal skolene ta hensyn til miljø og bærekraftig utvikling i valg av råvarer.

Södertäljes kostpolitikk kan inspirere norske kommuner til å legge føringer for skolemåltidet. Sentrale elementer i deres måltidspolitikk er at god og variert mat av høy kvalitet er et overordnet mål. Elevenes behov skal være utgangspunkt. Skolemåltidet skal være noe elevene ser fram til, og skal bidra til godt læringsmiljø ved at elevene er mette, opplagte og friske.

Videre skal skolemåltidet legge grunnlag for et godt forhold til mat, gode matvaner hos elevene, samt gi viktig kunnskap og ferdigheter. Riktig kosthold kan forebygge kostrelaterte problemer som fedme og diabetes.

Like viktig som det ernæringsmessige, er det å legge vekt på måltidets betydning som arena for sosialt samvær. Tilstrekkelig ro og tid til å spise, mat som serveres på en appetittlig måte og trivelig spisemiljø vil fremme gode matvaner og positive holdninger til maten. Maten skal være fersk og nylaget, og elevene bør få forsyne seg selv. Lunsjen bør legges til midten av skoledagen og være til samme tid hver dag.

I Södertälje skal skolemåltidet dessuten lære elevene å gjøre gode matvalg ut fra etiske og miljømessige vurderinger og dermed bidra til å utvikle respekt, ansvar og forståelse for miljøet og hvordan ens egen livsstil påvirker dette.

Kommunen konkretiserer dette ved at økologiske og lokalt produserte alternativer skal foretrekkes, menyen skal planlegges ut fra sesong, og varer fra etisk handel skal brukes.

Innkjøpsordningene skal gjøre det lett å velge økologisk og lokalt. Ved innkjøp og matlaging skal skolene planlegge slik at det blir minst mulig matsvinn. Avfallet skal kildesorteres. Skolene skal så langt det er mulig, bruke måltidet som et pedagogisk verktøy. Hvis mulig, kan elevene være med å forberede måltidet. Gjennom deltakelse øker forståelsen for hvor maten kommer fra og hvordan den tilberedes.

Det er langt igjen før norske skoler generelt er utrustet til å servere et skolemåltid i tråd med de nasjonale retningslinjene som allerede finnes. Forsking har vist at de største utfordringene er dårlige kantine- og kjøkkenlokaler, lav kompetanse og manglende finansiering.

Det er på høy tid å finne bedre løsninger enn dagens matpakke. Selv om det kan være et fullverdig alternativ for noen, bidrar medbrakt matpakke til å opprettholde sosiale forskjeller. Kvaliteten varierer mye, og langt fra alle har med mat. I ungdomsskolen har sju av ti elever matpakke. Politikere og skolemyndigheter kan rette opp i denne urettferdigheten gjennom å sikre et daglig, sunt og mettende skolemåltid.

Mens vi venter på at nasjonale myndigheter tar ansvar, kan det være en god start å utarbeide og forankre en kostpolitikk i den enkelte kommune.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.