Kvæfjord inn i Robek igjen

Kommunen klarte ikke å dekke underskuddet innen lovens frist. Dermed går fem kommuner i Troms kommunereformen i møte som svartelistet.

Det er 10 år siden Kvæfjord kom seg ut av Robek sist.

Skattesvikt og pensjonsbombe

Fylkesmannen informerte Kommunal- og moderniseringsdepartementet mandag om avgjørelsen, mens lokalpolitikerne ble orientert 19. juni i år under framleggingen av årsberetningen for 2014.

Kommunen, som har rundt 3.070 innbyggere, har de siste årene hatt en svært krevende økonomisk situasjon. Det udekkete beløpet i regnskapet var i 2012 og 2013 på henholdsvis 3,5 og 5 millioner kroner. Skattesvikten i 2014 var på 2,2 millioner kroner, og netto driftsresultat minus 3,7 prosent av driftsinntektene – langt under Teknisk beregningsutvalgs (TBU) anbefaling. Ifølge TBU bør netto driftsresultat utgjøre 1,75 prosent av driftsinntektene dersom en kommune skal ha tilstrekkelige midler til avsetninger og investeringer.

– Forklaringen er enkelt og greit at vi har et større forbruk enn det vi har inntekter til, og formelt sett har vi ikke klart å holde tilbakebetalingsplanen som vi har lagt opp til. Det andre er at vi har et pensjonsetterslep i forhold til at vi er en såkalt vertskommune, forklarer fungerende administrasjonssjef Lars Tverseth i Kvæfjord kommune.

Ved årsskiftet hadde Kvæfjord opparbeidet seg et premieavvik på nærmere 62 millioner kroner, en økning på 15,4 millioner kroner fra året før. Det tilsvarer 16 prosent av brutto driftsinntekter – bare Tjeldsund, Ørskog og Rana har høyere oppsamlet premieavvik i balansen.

Bakgrunnen for pensjonsbomben er den store HVPU-reformen i 1991. Kvæfjord påtok seg en fellesoppgave for hele Nord-Norge ved at cirka 120 utviklingshemmete som hadde bodd på sentralinstitusjonen Trastad Gård, fikk fortsette å bo i kommunen da institusjonen ble lagt ned. Dermed er også tjenesten dimensjonert helt annerledes enn i de fleste andre kommuner.

Som følger er Kvæfjord nå den kommunen i landet med størst relativ pensjonsforpliktelse.

Politisk vilje

I årsberetningen gjør rådmannen det klart at budsjettet for 2015 er meget stramt og inntektsforutsetningene kan svikte også i 2015.

«Det er derfor av stor betydning at også politisk nivå viser fortsatt vilje til å stå i et løp for stram styring, forankret i de årlige behandlingene av budsjett og økonomiplan».

Rådmannen har foreslått å øke eiendomsskatten med 2 promille, men så langt har ikke flertallet støttet opp om forslaget.