Skepsis til stemmerett for 16-åringer
Stortingsflertallet er skeptisk til forsøksprosjekt med stemmerett for 16- og 17-åringer i kommune- og fylkestingsvalg. SV-leder Kristin Halvorsen er skuffet.
I en interpellasjon til statsminister Kjell Magne Bondevik tirsdag spurte Halvorsen hvilke initiativ regjeringen vil ta for å styrke barn og unges deltakelse i det demokratiske systemet. Hun foreslo selv at Stortinget ber regjeringen ta initiativ til et forsøksprosjekt med stemmerett for 16- og 17-åringer i utvalgte kommuner og fylkeskommuner ved valget høsten 1999.
Men SV-lederen fikk ikke flertallets støtte. De fleste er skeptiske til en slik senking av stemmerettsalder, og ingen vil ta konkret stilling til dette før det såkalte valglovutvalget kommer med sin innstilling. I utvalgets mandat er spørsmålet om senket stemmerettsalder ved lokalvalg uttrykkelig nevnt som et mulig tiltak.
Skeptisk
Regjeringen vil også vente med å ta stilling til en slik prøveordning til utvalgets rapport foreligger.
- Selv er jeg skeptisk til om dette er veien å gå, sa statsminister Bondevik.
Han advarte mot å gjøre spørsmål om barn- og unges deltakelse i det demokratiske system til ensidig et spørsmål om stemmerettsalder. Bondevik mener at skolen er nøkkelen til å styrke ungdoms engasjement i samfunnsspørsmål. Han viste blant annet til flere kommuners modeller hvor elevrådene spiller en sentral rolle i faste møter med kommunens politiske ledelse og administrasjon.
Bondevik trakk også fram den lave valgdeltakelsen blant unge, og sa han frykter den blir enda lavere dersom stemmerettsalderen senkes. Undersøkelser ved siste valg viste dessuten en svært ulik kjønnsfordeling når det gjelder unges valgdeltakelse: 70,1 prosent av jentene mellom 18 og 21 år stemte, mens bare 49,5 av guttene.
- Kan noen gi meg en forklaring på dette, og forslag om hvordan interessen hos guttene kan økes, spurte Bondevik, uten at han fikk mange konkrete svar i stortingssalen.
Lite fornøyd
Kristin Halvorsen var lite fornøyd med Stortingets og statsministerens skepsis.
- Det holder ikke bare å leke. Det er den faktiske mulighet til å påvirke som fører til engasjement, sa Halvorsen.
Etter hennes mening er det ikke nok med invitasjon til demokrati i skolen, der er det stort sett de som allerede er aktive som føler seg invitert til å delta. Hun understreket at senket stemmerettsalder ikke først og fremst er et tiltak for at de unge skal ha noe å holde på med.
- Politikken, politikerne og det politiske systemet trenger den utfordringen de yngste velgerne kan gi, påpekte Halvorsen.
- Politikken, politikerne og det politiske systemet trenger den utfordringen de yngste velgerne kan gi, mener Kristin Halvorsen (V).
Statsminister Kjell Magne Bondevik advarer mot å gjøre spørsmålet om barn- og unges deltakelse i det demokratiske system til ensidig et spørsmål om stemmerettsalder.