Nordland fylkesting går inn for at det utarbeides en intensjonsavtale med Troms. Foto:Thor-Wiggo Skille/Nordland fylkeskommune
Nordland fylkesting går inn for at det utarbeides en intensjonsavtale med Troms. Foto:Thor-Wiggo Skille/Nordland fylkeskommune
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Fikk fullmakt til å snakke med Troms

Fylkestinget i Nordland gir fylkesrådsleder Tomas Norvoll (AP) sin velsignelse til å gå i forhandlinger med Troms.

Troms har forhandlet med Finnmark, men forhandlingene brøt sammen. Finnmark vedtok da også onsdag å bestå som egen fylkeskommune.

I kjølvannet av at forhandlingene brøt sammen, har det blitt debatt i media som har gått fra at hver fylkesrådsleder har krevd Ofoten-kommunene til sitt fylke, til at de er enige om å snakke sammen.

Et flertall i fylkestinget stemte onsdag for at det kan lages en intensjonsavtale mellom Nordland og Troms. Hvis man får det til, skal intensjonsavtalen stemmes over i fylkestinget i februar 2017.

Flertallspartiene besto av Ap, Frp, KrF, Venstre, SV og MDG. Sp og Rødt stemte imot. De synes Nordland er stort nok. Høyre stemte imot å forhandle bare med Troms. De hadde et eget forslag om at alle de tre nordnorske fylkene skulle forhandle.

For øvrig lød vedtaket som så:

Nordland fylkesting legger vekt på at de nye regionene fra 2020 må få en sentral rolle som samfunnsutviklere og regionale utviklingsaktører. Det er viktig at de nye regionene får en funksjonell størrelse i forhold til de tjenester som skal produseres.

For at regionene skal kunne bli gode samfunnsutviklere, vil fylkestinget spesielt fremheve viktigheten av at de nye regionene får økt myndighet og oppgaver knyttet til planlegging, kompetanseutvikling, infrastruktur og næringsutvikling.

Fylkestinget viser til vedtak i KS sitt hovedstyre i sak 14/80 Plattform for regionalt folkestyre. Fylkestinget støtter KS i at: Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver innenfor følgende områder:

  • Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger
  • Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet
  • Kjøp av regionale jernbanetjenester
  • Deler av Forskningsrådets programmer
  • Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressurforvaltning av regional karakter
  • De deler av BUFetat som ikke kan legges til kommunene
  • Miljø/klima
  • Landbruk
  • Prosjektskjønnsmidler

Fylkestinget anmoder Stortinget om å endre vedtaket om å overføre ansvaret for tannhelsetjenesten til kommunene. Etter fylkestingets mening vil regionene være langt bedre rustet til å ivareta ansvaret for tannhelsetjenesten i fremtiden enn kommuner med store variasjoner i befolknings og ressursgrunnlag.

Forslagene i Meld. St. 22 (2015- 16) om tilbakeføring av arbeidsoppgaver innen fiskeriforvaltning og forskning oppfattes som klare tilbakeskritt i forhold til utvikling av nye regioner, og kan ikke aksepteres.

Hvis de nye regionene skal kunne bli reelle regionale utviklingsaktører er det en forutsetning at alle regioner får tilført midler til regionalt utviklingsarbeid. Den reduksjonen som har blitt foretatt de siste årene må snus.

Fylkestinget går inn for at regionen skal være del av forvaltningsområdet for samisk språk, dvs at alle har rett til å bli betjent på samisk når de henvender seg til regionen.

Den folkevalgte regionen må få en formell rolle i utvikling og implementering av Nordområdepolitikken for å kunne sette premissene for utvikling i regionen.