Valgforsker Bernt Aardal. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Valgforsker Bernt Aardal. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixTerje Bendiksby / NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Forsker: Større regioner kan styrke små partier

Å endre det fylkeskommunale kartet kan gi utslag på det partipolitiske terrenget, mener valgforsker Bernt Aardal. 

Han tror sammenslåingen av 19 fylkeskommuner til ti eller elleve større regioner kan gi særlig de mindre partiene vind i seilene, mens partiene som har gått sammen om endringene – Høyre, Frp, Venstre og KrF – kan bli svekket.

– Det vi har sett i flere fylkesting, er at det ikke er særlig begeistring for å bli slått sammen. I den grad man foretar sammenslåing på tvers av lokale politikeres mening, kan det gi et betent forhold fram mot valget. Hvor du kommer fra, betyr mye for mange, sier valgforskeren til  ABC Nyheter.

– Det kan bli en belastning for de partiene som går inn for tvangssammenslåing. Omvendt har Sp vært på krigsstien lenge mot disse reformene, og Ap har gått imot tvangssammenslåing av kommuner, sier Aardal.

Samtidig er det fortsatt en hel del ubesvarte spørsmål om hvordan stortingsvalgene skal organiseres i framtiden. I dag er fylkene rammen for stortingsvalg.

– Her må man finne ut om de nye regionene skal bli de nye valgdistriktene, eller om man skal foreta andre inndelinger, sier Aardal.

Dersom regionene blir valgkretser, kan det innebære at de mindre partiene vil komme bedre ut.

– Når du får flere mandater, blir terskelen for mindre partier senket, framholder Aardal.

Helge André Njåstad (Frp) opplyser at Fremskrittspartiet har tatt inn i forhandlingene at valgdistriktene ikke skal endres.

– Vi endrer bare fylkestingene med denne avtalen – ikke valgdistriktene, sier Njåstad til NTB.

(©NTB)