Staten må bidra med minst 2 milliarder kroner til fylkesveiene årlig, mener leder av fylkesordførerkollegiet Ole Ueland (H).

Staten må bidra med minst 2 milliarder kroner til fylkesveiene årlig, mener leder av fylkesordførerkollegiet Ole Ueland (H).

Foto: Agnar Kaarbø

Fylkesordførerne misfornøyde med regjeringens fylkesveisatsing

Å stanse forfallet på fylkesveiene krever minst det dobbelte av det regjeringen foreslår i Nasjonal transportplan, mener fylkesordførerne.

– 16 milliarder ekstra til drift og vedlikehold av fylkesveiene kan høres bra ut. Men i realiteten betyr det bare at forfallet på fylkesvei ikke øker like raskt som før, og at store rassikringsbehov fortsatt skyves ut i framtiden, sier Ole Ueland (H), leder av fylkesordførerkollegiet i KS, til Kommunal Rapport. 

Ueland er fylkesordfører i Rogaland. I denne saken uttaler han seg på vegne av alle fylkesordførerne, som har levert et felles innspill til regjeringens arbeid med den nye transportplanen. 

– Trenger 2 milliarder årlig

Etter flere uker med mange lekkasjer legger samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) i dag fram den hele og fulle NTP for 2025–2036. Den inneholder blant annet planer for opprustning av fylkesveiene og sikring av de mest skredutsatte veiene, har Nygård varslet overfor Kommunal Rapport.

Ifølge NRK legger regjeringen opp til at staten i løpet av planperioden skal bidra med 16 milliarder kroner til drift og vedlikehold av fylkesveiene. De første årene skal den årlige bevilgningen være på 1 milliard kroner.

– 1 milliard kroner årlig er ikke engang nok til å stoppe forfallet. Vi ønsker å snu utviklingen og bedre standarden, sier Ueland.

– Et minstekrav er at fylkeskommunene faktisk får mulighet til å redusere vedlikeholdsetterslepet, og ikke bare forsinke veksten i dette. Og at vi samtidig øker innsatsen for å sikre trafikantene mot ras langs veiene. Det tilsier minst en dobling av denne milliarden – sannsynligvis enda mer.

Mye høyere ulykkesrisiko

Ueland tar forbehold om at han ennå ikke har sett hele transportplanen. Den legges fram i form av en stortingsmelding, som skal behandles av Stortinget før sommeren. 

Han håper Stortinget er seg bevisst at det er vel 44.000 kilometer fylkesvei, mot vel 10.000 kilometer riksvei, og at dårlig veistandard også går ut over trafikksikkerheten.

Han viser til beregninger Statens vegvesen har gjort på grunnlag av ulykkesstatistikken for årene 2018–2021. De viser at risikoen for å bli hardt skadd eller drept i trafikken i snitt er nær 90 ganger så høy risiko per kjøretøy per kilometer på fylkesvei, sammenlignet med på riksvei. 

– Kan fylkeskommunene selv gjøre mer for å bedre standarden på fylkesveiene?

– Ja. Flere fylkeskommuner, som Rogaland, har økt bevilgningene til asfaltering og veivedlikehold i årets budsjett. Men etterslepet er så stort at lokale prioriteringer ikke er nok. Vi kan gjøre litt, men ikke nok, og må ta av midler fra skole og andre ting.

Uenige om tallgrunnlaget

Statens vegvesen har i samarbeid med fylkeskommunene beregnet vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene til om lag 100 milliarder kroner. Men fylkesordførerkollegiet mener metoden som er benyttet til beregningene, ikke gir hele bildet, og at etterslepet egentlig er mye større.

Både Rogaland og Møre og Romsdal fylkeskommuner har foretatt egne kartlegginger av vedlikeholdsetterslepet på sine veier. Ifølge Ueland viser Rogalands egne tall at etterslepet er på 15 milliarder kroner – nesten tre ganger så høyt som det Statens vegvesen kom fram til. 

For Møre og Romsdal viste deres egen kartlegging et etterslep på 16,8 milliarder kroner – nær dobbelt så mye som det Statens vegvesen har lagt til grunn. Fylkesordførerkollegiet tror statsetatens tall for vedlikeholdsetterslepet er for lave også for andre fylkeskommuner.

– Kjempeviktig

Halvveis inn i planperioden for NTP skal de norske klimautslippene være minst halvert. Transport er den tredje største kilden til klimautslipp i Norge, og den desidert største i det som kalles ikke-kvotepliktig sektor. 

Til tross for dette har regjeringen ikke beregnet klimaeffekten av å gjennomføre den nye transportplanen, som går over 12 år. 

Å redusere klimautslippene er ett av fem mål, men ikke et overordnet mål for NTP. Det finnes heller ikke noe eget klimamål for samferdselssektoren, forklarte Nygård i intervju med Kommunal Rapport nylig.

– Å redusere klimautslippene fra samferdselssektoren er kjempeviktig for å nå klimamål. Dette er noe vi fylkesordførere er opptatt av, selv om det kan være utfordrende å beregne effekten av tiltak, sier lederen av fylkesordførerkollegiet.

Ueland mener fylkeskommunene gjør en stor innsats for å oppfylle nasjonale klimamål ved å innføre nullutslippsteknologi i kollektivtrafikken. 

– Vi ser at det gir oss store utfordringer, både når det gjelder ladeinfrastruktur, dyrere teknologi i båter og busser, og at vi ikke får utnyttet materiellet i like stor grad, fordi det må settes av tid til lading.

Droppet krav om nullutslipp

I sitt felles innspill til NTP har fylkesordførerne bedt om full kompensasjon for ekstrautgiftene ved å innføre nullutslippsteknologi. 

Regjeringen har varslet krav om nullutslipp i nye anbudsutlysninger av ferje- og hurtigbåtkontrakter fra neste år. De fylkene som går til innkjøp av utslippsfrie ferjer og hurtigbåter etter dette, har fått løfter om kompensasjon for merutgiftene. 

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) vil ikke kompensere merutgiftene til fylkeskommuner som går til innkjøp av elektriske ferjer og hurtigbåter før dette blir et lovkrav.

Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård (Ap) vil ikke kompensere merutgiftene til fylkeskommuner som går til innkjøp av elektriske ferjer og hurtigbåter før dette blir et lovkrav. 

Foto: Terje Lien

Men de som inngår slike kontrakter før det blir et lovkrav, må dekke ekstrautgiftene av egen kasse. Det fastholder statsråden i intervju med Kommunal Rapport.

Ifølge Ueland er dette årsaken til at Rogaland fylkeskommune nylig har inngått ny hurtigbåtkontrakt med konvensjonelt drivstoff. Han forklarer at den gamle kontrakten gikk ut, og at de derfor ikke hadde tid til å vente til kravet om nullutslipp er innført. De hadde heller ikke råd til å ta ekstrautgiftene ved å stille krav om nullutslipp uten kompensasjon.

– Resultatet er at vi blir låst til konvensjonelt drivstoff i flere år framover. Det er ikke bra for miljøet, sier Ueland. 

Ønsker bypakker

Fylkesordførerne er også opptatt av at det må settes av tilskuddsmidler til bypakker i flere mellomstore byer. Dette er et tredje krav de har stilt i sitt felles innspill til ny transportplan.

Bypakker innebærer at staten bidrar med penger til investeringer i gang- og sykkelveier og kollektivtransport, mot at kommunen forplikter seg til å legge til rette for å oppfylle målet om nullvekst i personbiltrafikken.

Bodø, Ålesund Haugesund, Vestfoldbyen (Larvik, Sandefjord og Tønsberg) og Arendal/Grimstad er aktuelle byområder for slike bypakker, ifølge Solberg-regjeringens NTP for 2022–2033.