Yrkesskolene må endres fordi de ikke utdanner ikke elever som arbeidslivet har bruk for, mener Utdanningsdirektoratet. Ill.foto: Colourbox.com
Yrkesskolene må endres fordi de ikke utdanner ikke elever som arbeidslivet har bruk for, mener Utdanningsdirektoratet. Ill.foto: Colourbox.com
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Vil snu opp ned på yrkesfagene

Utdanningsdirektoratet foreslår massive endringer av yrkesfagene. Direktoratet vil både legge ned fag og opprette nye. Flere elever må belage seg på å flytte.

– Vårt hovedmål er å få en yrkesutdanning som er tilpasset behovene i arbeidslivet. Det er overordnet, sier Erik Bolstad Pettersen, divisjonsdirektør i Utdanningsdirektoratet til Kommunal Rapport.

Dette er noen av de konkrete forslagene:

Legge ned utdanningsprogrammet design og håndverk fordi inngangen på programmet er for bredt.

Opprette følgende nye utdanningsprogrammer: Frisør, hudpleie og blomsterdekorering, søm og tekstilhåndverk, metall og glasshåndverk, samiske håndverksfag, IKT-servicefag og transport og logistikk.

Erstatte reiseliv med et nytt løp som gir studiekompetanse

Legge ned kontor- og administrasjonsfage

Legge ned støperifaget

Splitte Vg2 byggteknikk og Vg2 klima energi og miljøteknikk på utdanningsprogrammet bygg- og anleggsteknikk for å få mer fagspesialisering.

Opprette ventilasjonsteknikk på utdanningsprogrammet elektrofag

Legge ned viklerfaget på elektrofag

Opprette et nytt fag, smådyr- og zoodyr, innen programfaget naturbruk

Innføre valgfrie programfag innen landbruk og gartnernæring naturbruk

Legge ned mediedesign på programfaget medieproduksjon

Opprette lyd- og videoteknikk som et nytt lærefag på medieproduksjon

Utdanningsdirektoratet har på oppdrag av Kunnskapsdepartementet vurdert hvordan yrkesskoleutdanningene fungerer. Konklusjonen er at mange fag, spesielt på de fire utdanningsprogrammene service og samferdsel, helse – og oppvekst, design og håndverk og restaurant og matfag ikke møter behovet til arbeidslivet. Derfor foreslår direktoratet følgende hovedendringer: 

  • Dagens utdanningsprogrammer utvides fra åtte til 13 programmer. Programmene skal gjøres smalere ved at to av dagens utdanningsprogram legges ned og erstattes med sju nye.
  • Tre av de nye utdanningsprogrammene skal i hovedsak bestå av fag som er små og verneverdige. Det bør opprettes landslinjer for enkelte eller alle disse utdanningsprogrammene. Det innebærer at noen elever må flytte langt for å ta disse fagene. 
  • Det bør innføres valgbare fordypningsområder i fag som er store og bredt sammensatte. 
  • Det bør bli mulig å ta studiekompetanse innenfor handel, service og reiseliv.
  • Fag der ingen har oppnådd fag- eller svennebrev de tre siste årene bør legges ned. Unntaket er de verneverdige fagene.

Flere utdanningsprogrammer

– Det er veldig sjelden at vi har en slik totalgjennomgang av yrkesfagene. Bakgrunnen for forslagene er at behovet for kompetansen i arbeidslivet endrer seg over tid. Det blir behov for nytt innhold i fagene, nye fag, sammenslåinger og å legge ned fag. I enkelte bransjer, som for eksempel handelsnæringen, er ikke fagbrev hovedveien inn i yrket. Fagene er ikke anerkjent av arbeidslivet. Det vil vi endre, sier Pettersen. 

Yrkesfagene har fått mye kritikk de siste årene: 

Bare litt over halvparten av elevene som velger yrkesfag, har fullført og bestått utdanningen i løpet av fem år (57-62 prosent). På andre linjer fullfører langt flere.

Rundt 20 prosent av lærerne på yrkesskolene mangler formelle kvalifikasjoner.

I årevis har forskere, lærere og skoleiere advart mot at yrkesfagutdanningen er for teoritung.

Antall elever til studiespesialisering har økt på bekostning av yrkesfagene.

Opp til 9.100 elever som ikke får den lærerplassen som de ønsker seg.

Kilde: Utdanningsdirektoratet og Riksrevisjonen

Kontor- og administrasjonsfaget er et eksempel på et fag som direktoratet legger ned etter ønske fra arbeidslivet.

– Faget har mange søkere og ganske god tilgang på læreplasser, men vi foreslår likevel foreslår likevel å fjerne det. Årsaken er at arbeidslivet ikke trenger denne kompetansen på grunn av teknologiske endringer og nye strukturer. 

Mer spesialiserte fag

Yrkesskolene har de siste årene fått kritikk for det store spennet i utdanningsprogrammene. Brede innganger i noen av grunnkursene (VG1) inneholder opp til 50–60 ulike lærefag. Elever som vil bli baker må for eksempel lære om kjøttskjæring og slakting. Dette vil direktoratet endre ved å gjøre noen programfag smalere, men det vil også innebære lengre reisevei for noen elever. 

– Vi kan ikke både gjøre fag mer spesialiserte og regne med at fylkene kan tilby alle fag. Det er et ønske om å ha så brede fag at man kan ha de tilbudene fordelt over hele landet. Vi åpner opp for å etablere noen flere tilbud som vil ha så lavt elevgrunnlag at de ikke kan tilbys i de fleste fylker, sier Pettersen. 

– Forslaget om å lage smalere fag vil innebære at flere elever må flytte hvis de ønsker å ta en utdanning som ikke finnes i deres nærmiljø. Kan dette føre til et økt frafall?

– Vi har forsøkt å balansere behovet som elever har med å ta videregående i nær hjemstedet og arbeidslivets behov for kompetanse og rekrutteringsbehov. Vi foreslår også at elevene skal ha nærmere kontakt med yrket i første og andre klasse enn de har nå. Det kan øke følelsen av relevans og motivasjon for elevene. Vi håper også at tilgangen til læreplasser vil bli bedre hvis arbeidslivet opplever at yrkesfagene blir mer relevante. Det kan hindre frafall.

– Dere har kun tatt faglige hensyn og ikke hensyn til blant annet tariffavtaler for lærere som kan oppleve store endringer. Er en slik stor snuoperasjon innen 2019 realistisk?

– Vi foreslår ikke noe vi mener ikke er realistisk. 

Kunnskapsdepartementet skal nå vurdere forslagene og lage et eget forslag som blir sendt ut på høring. Direktoratet mener at hvis forslagene blir sendt ut på høring senest januar 2017, vil endringene kunne gjelde fra skolåret 2019/2020.