Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) får ikke stortingsflertallet med seg på alle endringene han ønsker i norsk skole. Foto: Terje Lien
Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) får ikke stortingsflertallet med seg på alle endringene han ønsker i norsk skole. Foto: Terje LienTerje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Nei til trippeleksamen for 10.-klassingene

Stortinget sa nei til regjeringens forslag om at alle 10.-klassinger må opp til eksamen i både norsk, matematikk og engelsk. Men regjeringen fikk støtte for å yrkesrette kunst- og håndverksfaget.

Forslaget om å dytte inn obligatorisk eksamen i både norsk, matematikk og engelsk for avgangselevene på ungdomsskolen fikk som ventet ikke nok støtte da Stortinget tirsdag behandlet stortingsmeldingen Fag – fordypning – forståelse – en fornyelse av Kunnskapsløftet».

Dermed blir eksamensformen som i dag, ved at et tilfeldig utvalg elever kun trekkes opp i ett av de tre fagene. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) mente hans forslag ville gi en mer rettferdig ordning, men et flertall med Ap, SV, Sp, Venstre og KrF mener det isteden vil føre til mer eksamenspress og testing av elevene.

Yrkesretting

For flere av partiene er det avgjørende at kunst- og håndverksfaget blir endret. Tirsdag ble de folkevalgte enige om å dele opp dette faget for å sikre et mer yrkesrettet og praktisk fag.

– Det er viktig å styrke de praktisk-estetiske fagene. Vi skal også vurdere skjerpede kompetansekrav for nyansatte lærere i disse fagene, og har også foreslått å gjøre dem til eksamenstrekkfag for å styrke deres posisjon i skolen, sier statsråden.

Det er ikke godt nok, mener imidlertid Senterpartiet som beskylder regjeringspartiene for å svikte den praktiske kunnskapen. Partiet ønsket kompetansekrav til lærerne, og er skuffet over at særlig Arbeiderpartiet, men at også Høyre og Frp, stemte dette ned.

– Vi har nå en regjering som hever kompetansekravene kun for de teoretiske basisfagene, og som nøyer seg med å si at de vil vurdere kompetansekrav når det gjelder de praktisk-estetiske fagene, sier partiets utdanningspolitiske talskvinne, Anne Tingelstad Wøien.

Forenkling

For regjeringen var det viktig å forenkle læreplanene. Kunnskapsministeren sier et hovedpoeng i stortingsmeldingen er at dagens planer er for omfattende og bidrar til overflatelæring i stedet for dybdelæring.

– Vi skal forenkle læreplanene slik at elevene får konsentrere seg mer om det viktigste i fagene. Samtidig skal vi beholde og videreutvikle de grunnleggende ferdighetene i skolen, nemlig lesing, skriving, regning, muntlige og digitale ferdigheter, sier Røe Isaksen.

Regjeringen er spesielt fornøyd med at de fikk støtte for å endre læreplanene slik at de tre fagovergripende temaene bærekraft, demokrati og medborgerskap, samt folkehelse og livsmestring skal prioriteres i fagfornyelsen.

Det ble også enighet om å starte arbeidet med å yrkesrette fellesfagene i yrkesfagene slik at for eksempel matematikkundervisningen skal bli mer relevant for et fremtidig yrke. Etter forslag fra KrF gikk flertallet også inn for et «verdiløft» i skolen, der viktige verdier skal innlemmes i alle fag og på alle nivåer i skolen.

(©NTB)