Strides om rapport om ekstra lærerkrefter

Skole. En evaluering av SVs forsøk med 600 flere ungdomsskolelærere viste at flere lærere ikke styrket elevenes læring. Et argument mot en lærernorm, mener regjeringen. På ingen måte, mener SV, KrF og Ap.
Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

SV i regjering brukte 1,5 milliarder kroner på 600 flere ungdomsskolelærere over fire år. Det økte ikke elevenes læringsutbytte, viser en ny evalueringsrapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Økt lærertetthet i ungdomsskolen var en av SV og tidligere kunnskapsminister Kristin Halvorsens store satsinger i den rødgrønne regjeringen. Målet var å styrke de grunnleggende ferdighetene, gi elevene følelse av økt mestring og et bedre læringsmiljø, samt minske behovet for spesialundervisning.

Heller gode enn flere lærere

Evalueringen viste at skolene som fikk ekstra lærere, brukte dem til å lage mindre klasser, i snitt med tre elever færre i hver klasse, men uten at det økte læringsutbyttet.

– Rapporten underbygger at en nasjonal lærernorm ikke er veien å gå, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.

Rapporten går rett inn i en betent politisk uenighet mellom regjeringspartiene og de rødgrønne partiene, samt KrF, om hvorvidt det bør fastsettes en egen maksimalgrense for antall elever per lærer.

– Dette er bare én rapport, og vi trenger mer forskning om temaet, men denne rapporten kan tyde på at en lærernorm vil føre til mindre klassestørrelser, uten at det vil ha effekt på læringen, sier Isaksen, som heller vil bruke pengene på å øke lærernes kompetanse.

– Bare delrapport

SV-leder Audun Lysbakken mener rapporten ikke kan tas til inntekt for at SVs krav om større lærertetthet er feilslått politikk, eller taler mot en lærernorm.

– Rapporten tar flere viktige forbehold og er bare en delrapport. De klare tilbakemeldingene vi har fått fra lærere ved disse skolene, er at disse ekstrastillingene har betydd noe, og tilbakemeldingen fra landets lærere er at lærertetthet er viktig, sier Lysbakken.

Aps skolepolitisk talskvinne Marianne Aasen sier hun vil advare mot å konkludere om lærertetthet og utforme politikk på bakgrunn av en delrapport.

– Denne delrapporten er ikke dommen over prøveprosjektet, den viser kun eksamensresultatene for ett kull, og det er mye mer vi er interessert i å vite, som vil komme i senere rapporter, blant annet hvordan det går med disse elevene videre, om det blir mindre frafall, hvordan de ekstra lærerne har påvirket elevenes trivsel og lærerens opplevelse av sin arbeidshverdag, sier Aasen.

Viktigste for de yngste

KrFs skolepolitiske talsmann Anders Tyvand sier han ikke er veldig overrasket over resultatene fra evalueringen.

– Forskningen forteller oss at økt lærertetthet først og fremst har betydning på de laveste klassetrinnene, og derfor har KrF prioritert flere lærere i 1.-4. klasse i våre budsjetter. Når KrF ønsker en nasjonal norm for lærertetthet for hele grunnskolen, er det først og fremst for å unngå at kommunene tapper ungdomsskolen for ressurser for å nå kravet om antall lærere i småskolen, sier han.

– I tillegg har de 600 ekstra lærerne i ungdomsskolen blitt satt inn ved skoler der lærerdekningen i utgangspunktet var lav. Vi ville nok sett tydeligere effekt på læringsutbyttet dersom lista ble lagt enda høyere, slik at lærerne faktisk fikk mer fleksibilitet til å legge om undervisningen og følge opp hver enkelt elev tettere, mener han.

(©NTB)

Flere artikler om

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!