Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Mener kommunene kan spare over en halv milliard på renhold

Kommune-Norge brukte 3,2 milliarder kroner på eget renhold i fjor. Konsernsjef Hans John Øiestad i ISS mener Kommune-Norge kan spare 20–30 prosent om de gir vaskejobbene til private. En kommune blir mer effektiv selv ved å sette ut deler av renholdsjobben.

Kommunalt renhold er big business for private renholdere. 401 private renholdsbedrifter vasket i fjor Kommune-Norge rent for til sammen 511 millioner kroner. I tillegg gjorde 136 renholdsbedrifter rent i fylkene for til sammen 68 millioner kroner.  Det viser Kommunal Rapports leverandørdatabase. Databasen inneholder oversikt over nesten alle leverandører til norske kommuner og fylker. I tillegg kommer alle de kommunene som selv står for eget renhold. De brukte i fjor bukte 3,2 milliarder på renhold. Til sammen brukte Kommune-Norge opp mot 3,8 milliarder på renhold i fjor.

Renholdsgiganten ISS Facility Services har en betydelig del av renholdet i norske kommuner. De siste tre årene har selskapet ligget på topp blant de største private renholderne som leverer til kommunal sektor.

Les også: Kjøpte renhold fra ikke-godkjent firma

– Vi er den største aktøren både i privat og offentlig sektor så det kommer ikke som noen overraskelse at vi ligger på topp også i kommunal sektor, sier Konsernsjef Hans John Øiestad i ISS.

I 2014 sendte ISS-konsernet fakturaer til Kommune-Norge for nesten 145 millioner kroner, året før sendte de fakturaer for nesten 313 millioner kroner.

– Nedgangen ser langt mer dramatisk ut enn den er. Vaktmesterkompaniet var tidligere en del av ISS. I november 2013 ble denne enheten solgt ut fordi vi ønsket å rendyrke driften vår, forklarer konsernsjefen.

Mye av årsaken til den store omsetningen og plasseringen har riktignok vært at Vaktmesterkompaniet, som spesielt Oslo kommune har benytte seg av, har vært en del av ISS. Fram til slutten av 2013 var enheten en del av ISS-konsernet og således har fakturaer herfra blitt registrert under ISS i bransjen renhold. Men til tross for salget ligger ISS fortsatt på topp. For mens ISS fakturerte Kommune-Norge for 145 millioner kroner i 2014 er det langt et langt hopp ned til andre plass. Her ligger Royal Renhold som har fakturert Kommune-Norge for litt over 44 millioner kroner, eller snaue 100 millioner mindre enn ISS. På tredjeplass ligger Abo Renhold som i fjor fakturerte Kommune-Norge for 36 millioner kroner.

De 10 største renholdsleverandørene 2014

(Artikkelen fortsetter under oversikten)

Leverandør201220132014
ISS Facility Services As259313145
Royal Renhold As323544
Abo Renhold As353936
Elite Service Partner As513834
Ab Solutions Øst As182931
Centrum Vinduspuss & Rengjøringsbyrå As212122
Metode Renhold As61214
Alliance Renholdservice As1097
Ren Pluss As575
Renholdsservice As844

Kilde: Leverandørdatabasen. Tall oppgitt i millioner.

20–30 prosent mer effektivt

Konsernsjef Hans John Øiestad i ISS er ikke beskjeden på det private næringslivets vegne når han anslår innsparingspotensialet ved å konkurranseutsette det kommunale renholdet.

– Jeg mener det ligger en besparelse på 20 til 30 prosent ved å sette renholdet ut til private. Og da snakker vi kun ren effektivitetsbesparelse og holder de overliggende pensjonsforpliktelsene utenom som i seg selv vil være en gigantisk forpliktelse for det offentlige framover, sier konsernsjefen.

Øiestad mener den knappe tilgangen på kvalifisert arbeidskraft og den effektivitetsbesparelsen denne arbeidskraften representerer, er det som er kjernen til den store potensielle besparelsen.

– Kommunene har mer enn nok med å rekruttere folk til sine egne kjerneområder. Det private vil være langt mer effektive i leveransene av renholdstjenester nettopp fordi renhold er vår kjernevirksomhet.

Bruker mer på vask

I 2013 brukte Kommune-Norge rundt 2,8 milliarder kroner på lønnsutgifter til egne ansatte for renhold av kommunale bygg. Året etter økte renholdsutgiftene med rundt 400 millioner kroner til 3,2 milliarder kroner, ifølge SBB/KOSTRA. Utgifter til renhold per kvadratmeter for kommunenes egne renholdere var på henholdsvis 122 kr i 2013 og 140 kr i 2014.

I samme perioden ble faktureringen av Kommune-Norge fra private renholdsaktører redusert med snaue 150 millioner koner fra 730 til 580 millioner kroner. Trolig er det ISS sitt salg av Vaktmesterkompaniet som står for den største endringen. Det viser Kommunal Rapports leverandørdatabase. Databasen inneholder oversikt over nesten alle leverandører til norske kommuner og fylker. Tallene baserer seg på en oversikt over 537 renholdsbedrifter som alle har fakturert Kommune-Norge for sine tjenester enten i 2013 og 2014 eller i ett av årene. Samtlige leverandører er registrert i bransjen «Rengjøring av bygninger» i Brønnøysund.

Usikker trend

SSB har kun samlet inn oversikt over lønnsutgifter til renhold i to år, så det er derfor for tidlig å analysere tallene i detalj. Rundt 29 prosent av kommunene hadde en nedgang i utgiftene, mens 65 prosent hadde en økning. Resterende 6 prosent hadde ingen eller uendrete utgifter. Hva endringene skyldes er usikkert, kommunene kan ha blitt mer effektive, de kan ha fått færre bestillinger eller de kan ha hatt organisatoriske endringer. Også andelen av kommuner som har rapportert renholdsutgifter har økt fra 13 til 2014 og således kan noe av forskjellen ligge der.

Tester ut markedet

Bystyret i Kristiansand kommune vedtok i 2012 å konkurranseutsette renholdstjenesten for fem av kommunens bygg. Dermed satt kommunen igjen med 90 prosent av renholdet i kommunale bygg Og det har gitt effekt.

Den kommunale enheten som tar seg av renholdet har gradvis tilpasset seg et lavere kostnadsnivå og i 2014 klarte de å dekke inn 2,1 millioner koner av et innsparingskravet på 4,5 millioner.

– Vi ser at potensialet er høyere. Nå konkurranseutsetter vi fem nye bygg og har økt innsparingskravet til 10 millioner koner for 2015, sier assisterende rådmann og økonomidirektør Terje Fjellvang.

Han understreker at det ikke har vært noe mål om å konkurranseutsette mest mulig.

– Det var et ønske om å teste ut markedet og gi oss selv et markedskorrektiv til de kostnadene og den måten vi leverer på i egen organisasjon. Dette sikrer at vi fortsatt holder oss konkurransedyktige, forklarer Fjellvang.

Ifølge KOSTRA brukte Kristiansand 68,7 millioner kroner på lønnskostnader i forbindelse med renhold av egne bygg i 2013. Året etter var kostnaden redusert til 58,7 millioner.

I samme periode hadde kommunen en liten økning i bruk av private leverandører. Ifølge Leverandørdatabasen til Kommunal Rapport fakturerte åtte renholdsbedrifter kommunen for 9,6 millioner i 2013 mens ti renholdsbedrifter fakturerte kommunen for 10,6 millioner kroner i 2014.

Feilkilder

Oversikten over de ti største private renholderne er lagd ved hjelp av Leverandørdatabasen og bransjeinndelingen til Brønnøysundregistrene. Bransjen som er tatt med er «Rengjøring av bygninger».

Å lage oversikter basert på bransjekoder fra Brønnøysund er ingen sikker metode, men det gir et innblikk i bransjen og hvilke selskaper som opererer i den. Det kan være bedrifter som også leverer andre tjenester registrert i de enkelte bransjene, som blant annet ISS som er omtalt i denne artikkelen. Og det kan være bedrifter som ikke er med i utvalget siden de også har store leveranser av andre tjenester og dermed er registrert i andre bransjer.

De faktiske fakturerte beløpene som Leverandørdatabasen inneholder kommer fra kommunenes regnskap. Dersom kommunene har registrert feil i sine regnskap er dette feil vi ikke kan avdekke.