Antall studenter som søker seg til grunnskolelærerutdanningen økte med 400 fra 2017 til i fjor. Dette var det meste av alle lærerutdanningene. Foto: Magnus K. Bjørke
Antall studenter som søker seg til grunnskolelærerutdanningen økte med 400 fra 2017 til i fjor. Dette var det meste av alle lærerutdanningene. Foto: Magnus K. Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Flere vil bli lærere i grunnskolen

Antall studenter som søker seg til grunnskolelærerutdanningen økte med 400 fra 2017 til i fjor. Dette var den største økningen innenfor lærerutdanningene.

Høsten 2018 var i underkant av 293.300 studenter i universitets- og høyskoleutdanning i Norge og i utlandet. Dette utgjør en svært liten økning fra året før – bare drøye 160 studenter, viser nye SSB-tall fra statistikken Studenter i høyere utdanning.

Samtidig er det stadig flere som har valgt lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk de siste årene. I fjor nådde antall studenter innenfor dette fagfeltet i underkant av 47.900. Dette er 2.500 flere studenter enn året før og 11.000 flere enn høsten 2015.

I løpet av de ti siste årene er det blitt rundt 68.000 flere studenter i Norge og i utlandet. Noe over 35 prosent av alle i aldersgruppen 19 til 24 år var i høyere utdanning i fjor.

Det er en stor overvekt av kvinner i høyere utdanning. I aldersgruppen 19 til 24 år var nær 43 prosent kvinner, mot noe over 36 prosent for ti år siden. For menn i samme aldersgruppe var tallet over 23 prosent i 2008 og over 28 prosent ti år senere.

Pedagogikk

Den prosentvise økningen i antall studenter innenfor lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk fra 2017 til 2018 var stor – hele 5,6 prosent. Ser vi bort fra allmenne fag, hvor antall studenter er svært lavt, var dette den største prosentvise økningen sammenlignet med de andre fagfeltene.

– Flere studieplasser, kombinert med stor popularitet, har ført til at stadig flere velger lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. Den største økningen i antall studenter innenfor fagfeltet finner vi i femårige grunnskolelærerutdanninger for 1. – 7.-trinn og 5. – 10.-trinn, sier rådgiver Jane Bekkengen i Statistisk sentralbyrå.

I fjor var i underkant av 6.000 studenter registrert i slike utdanninger – en økning på 400 studenter fra året før.

– Til tross for at grunnskolelærerutdanningens lengde og karakterkrav for å få studieplass har økt, som en del av regjeringens lærerstrategi, har antall studenter som velger disse utdanningene økt mer enn andre lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, påpeker Bekkengen.

Flest kvinner

Flere kvinner enn menn velger lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk. I 2018 var 72 prosent av studentene innenfor dette fagfeltet kvinner.

– Til tross for at kvinner fortsatt er overrepresentert, blir kjønnsfordelingen stadig jevnere – i 2008 var hele 76 prosent av studentene kvinner, forteller Bekkengen.

Kvinner utgjør den største andelen i alle lærerutdanninger og utdanninger i pedagogikk, med unntak av treårige fag- og yrkesfaglærerutdanninger.

I 2018 var bare 44 prosent av studentene i slike utdanninger kvinner. I den andre enden finner vi treårige førskole-/barnehagelærerutdanninger med den største kvinneandelen, hvor hele 82 prosent av studentene var kvinner.

– Femårige lektorutdanninger og grunnskolelærerutdanninger på 5.–10. trinn hadde den mest jevne kjønnsfordelingen. Et fellestrekk kan dermed være at flere menn velger utdanninger rettet mot eldre elever, sammenlignet med kvinner, sier Bekkengen.