Bernt svarer: – Kommunen må ha et realistisk budsjett i balanse

SPØRSMÅL: I forbindelse med vedtak om kommunedeling, har den største av de to kommunene det gjelder meldt inn at den bare kan gi sin tilslutning til dette hvis det får et større ekstra statstilskudd til dekning av de merutgiftene denne delingen påfører den. Det er ikke oppført midler til dette i utkastet til årsbudsjett, og kommunen opplyser at det er det ikke er mulig å finne dekning for så store merutgifter.

Hvordan vil statsforvalteren behandle budsjettet om det blir kraftig minus pga. blant annet kommunedelingen? Hva skjer om kommunen ikke har penger/ressurser til å fullføre Stortingets vedtak om kommunedeling praktisk og økonomisk?

SVAR: Vedtak om kommunedeling gjelder uavhengig av om det er stilt tilstrekkelige midler til rådighet for å gjennomføre det. Staten bør selvsagt vurdere om det her foreligger en situasjon som tilsier at det gis et særlig tilskudd for å gjennomføre dette, men her som ellers har kommunen ikke noe krav på å få dekket sine utgifter. 

Kommunen må rett og slett innarbeide merutgiftene på sitt årsbudsjett for 2023. Dette skal være realistisk og i balanse, se kommuneloven § 14–4 tredje avsnitt, og vil bli kjent ugyldig av statsforvalteren hvis det ikke er tilfelle.

Hvis kommunen ikke klarer å få satt sammen et årsbudsjett med dekning for disse utgiftene, vil den bli oppført i Robek, med utvidet statlig kontroll og godkjenningskrav for budsjettvedtak og vedtak med vidtrekkende økonomiske konsekvenser, se kommuneloven §§ 28–1 og 28–3.